I dommen er samtlige tildelt ulike beløp i erstatning – med fradrag av utbetalt dividende etter konkursbehandlingen. I tillegg må motparten – Danske Bank – betale over millionen i saksomkostninger.
Aktsomhetsplikt
Retten slår fast at det var utbyggeren – ikke borettslaget – som søkte lån i Danske Bank. Sånn sett var lånesøker en annen enn den som ble bundet av avtalen og skulle betjene lånet.
I slike tilfeller skal bankens aktsomhetsplikt være betydelig – ikke minst fordi enkeltpersoner skulle betjene lånet. Disse fikk aldri banken vurdert kredittverdigheten til.
Avdragsfrihet
I tillegg konstaterer retten at Danske Bank tilbød et lån med fem års avdragsfrihet – noe som var et klart brudd på bankens egne retningslinjer.
Derfor reiser retten kritikk mot bankens behandling av lånesøknaden.
Videre synes det som om Danske Bank har undervurdert eller oversett relativt lett synlige og allment kjente risikofaktorer som påvirket borettslagets betjeningsevne. Da disse ble en realitet, ble de årsaken til konkursen, mener retten.
Utvist uaktsomhet
Videre konkluderer dommeren med at banken utviste uaktsomhet ved vurderingen av lånesøknaden. På den måten ble ikke svakheter avdekket.
Her trekker tingretten fram at utbygger satt på 24 leiligheter, at flere personer hadde kjøpt flere andeler og at personer og selskap hadde boliger som de ikke skulle bo i. Da renten steg, kom problemene på løpende bånd.
Det er også klart at banken foretok utbetaling uten at forutsetningene var oppfylt. I det ligger blant annet at borettslaget ikke oppfylte kravene til Sikringsfondet og dermed sto uten mulighet til å få dekket fremtidige tap.
Villedende informasjon
Retten konkluderer også med at banken aldri ga individuell informasjon til andelshaverne om hva de var ansvarlig for.
Banken var i denne sammenhengen den profesjonelle part som foretok utbetalingen – en prosess som de selv betegnet som forsvarlig og lite risikofylt. Når det i ettertid viste seg at risikoen var der, har banken på nytt vist uaktsomt.
Andelshavernes tap
Retten slår fast at det er en årsakssammenheng mellom bankens uaktsomhet og den påfølgende konkursen. Lånet burde aldri vært utbetalt. Da hadde heller ikke andelshaverne blitt påført tap.
Retten deler derfor ikke bankens påstand om at konkursen ville kommet uansett. Det begrunnes med at dersom alle andelene var solgt og at borettslaget var sikret mot tap som følge av manglende innbetaling av felleskostnader, ville konkursen aldri inntruffet.