I oktober i fjor kjøpte Rabeti Grønnegata 115 A for 1,9 millioner kroner.

Målet hans var å renovere innsiden av det godt over 100 år gamle trehuset i krysset mellom Grønnegata og Nordre Tollbodgate og tilbakeføre fasaden til sin opprinnelige prakt.

Ifølge 23-åringen var planen å gjøre seg ferdig med renovasjonsprosjektet i løpet av sommeren. Slik ble det imidlertid ikke.

UENDRET: Dette bildet av bygget ble tatt i 1938. Det har siden da stått tilnærmet uendret fram til Rabeti overtok det i fjor høst. Foto: Vilhjelm Riksheim/Perspektivet museum

Ulovlig arbeid

Da kommunen i mai ble koblet på prosjektet i forbindelse med at naboer klager på asbestfare fra gamle takplater på eiendommen, ble det oppdaget at arbeidet som var gjort på huset var av ulovlig art. Bygget er nemlig verneverdig.

– Tiltak som riving og renovering kan derfor ikke gjennomføres uten at det søkes om lov. Selve prosjekteringen må også utføres av noen som har særlig kompetanse på bevaringsverdige bygg, sier konstituert byggesakssjef i Tromsø kommune, Sissel Henriksen.

13. juni var byggestoppet et faktum. Rabeti fikk fire måneder på seg til å fremme en fullstendig søknad om de tiltakene som er gjennomført og som han ønsker å gjennomføre.

Rabeti hadde på dette tidspunktet allerede revet fasadekledningen, fjernet taktekket og saget ut tømmer med råteskader fra husets tømmerkasse.

– Jeg har koblet på en ingeniørbedrift som håndterer prosjekteringen og søknadsprosessen for meg. Vi har fått utsatt søknadsfristen til 1. desember, sier Rabeti da iTromsø ringer.

På rett vei

Det er Eilif Richard Antonsen i Totalprosjektering AS som har tatt på seg prosjekteringsoppdraget for Rabeti. Han forteller at selskapet har søkt bistand fra blant annet byggesaksjurist Siw Helene Solli og arkitekt Åge Myhre. Sistnevnte i en rådgivende funksjon.

– Det tar litt tid, da det fremdeles er mange løse tråder som må nøstes opp i, men det begynner å gå seg til. Jeg tror nok vi er ferdige før fristen i desember, sier Antonsen.

Ifølge Solli gjør byggets verneverdige status det utfordrende å utforme søknaden.

– I forrige uke var vi på felles befaring med rådgiver Erling Steenstrup i Byutvikling og Åge Myhre, så det går fremover, sier hun.

PÅ RETT VEI: Rådgiver Erling Steenstrup ved Byutvikling ser positivt på fremtiden for den rundt 150 år gamle bygget. Foto: Peter Reinholdtsen

Steenstrup bekrefter dette.

– Eieren gjorde kanskje noen feilgrep i starten, men nå er han kommet inn på riktig spor. Vårt ønske er også at huset tilbakeføres til originalstanden, men det må gjøres etter de føringene som ligger i sentrumsplanen, forklarer Steenstrup.

Arkitekt Åge Myhre har lang erfaring med restaurering og rehabilitering av gamle bygg. Han jobbet blant annet i 20 år med å berge og gjenoppbygge gamlebyen i Vilnius. I dag er den en av Europas best bevarte middelalderbyer. Han er også daglig leder i Stiftelsen Tromsø Gamleby.

– Det aller viktigste er etter min oppfatning å sørge for å beskytte bygningen, sier han.

– Må forklare historien

I dag er det lagt plast over taket, men ytterveggene står bare.

– Jeg skulle gjerne sett at alt ble lagt under plast, slik at det flotte treverket ikke ødelegges nå som vinteren er her.

Selv mener han at dersom bygget får tilbake riktig panel, tak og vinduer, kan det bli en utrolig vakker bygning.

GAMMELT: Dette bildet er tatt fra Rambergan mellom 1880 og 1890. Norde Tollbodgate og Grønnegata 115 til venstre i bildet. Foto: UKJENT/Perspektivet museum

Han forteller at de i Vilnius fjernet pussen fra gamle vegger for å frilegge 600–700 år gammel teglstein.

– Det er ikke enkelt å gjøre med treverk, men hva om man kan legge en halvmeter glass i stedet for kledning på hver side av hjørnet opp mot Grønnegata og kanskje også legge inn noen små ledlys bak glasset? Da får man se hvordan laftingen og det gamle treverket ser ut. Ei messingplate som forteller historien til bygget hadde også vært på sin plass, sier han, og fortsetter:

– Gamle hus må forklares. De kan ikke bare stå der som monumenter fra en svunnen tid; man må gjøre det klart hvilke enorme kunstverk de faktisk er.

1859-1865

Tomta til Grønnegata 115 ble gått opp i 1859, og selve boligen ble bygget mellom 1859 og 1865. Sistnevnte år tok tømmermann og senere byggmester Jacob Erlandsen over bygget, hvor han ble boende med kona Jonette og deres barn fram til hans død.

I 1908 ble eiendommen solgt til ishavsskipper Sigurd Sørensen. Siden den gang har huset vært hjem for skippere, fiskere og sjåfører.

Det har stått omtrent uendret fra 1938 og fram til høsten 2016.