– Det er alltid noen som skal banke sjefen sin.
Hotellsjef på Scandic Ishavshotel, Poul-Henrik Remmer flirer.
– Det er en klassiker, og det skjer hvert år – noen skal banke sjefen. Men som oftest løser det seg.
Naken på gangen
På Ishavshotellet har de årlig rundt 2.500 julebordsgjester, og de fleste, understreker Remmer, oppfører seg både pent og pyntelig.
– Men det er alltid noen som ikke klarer å slutte i tide ...
– Vi opplever en del av dem som er på byen en gang i året, og som er verdensmester for en dag. En del – særlig mannfolk – vet og kan alt etter litt alkohol. Da kan de alt om vin og om konjakk og de skal ha en mening om alt, sier Remmer.
Han opplever sjeldent slåssing på hotellet sitt, men også det forekommer. Det som derimot skjer oftere – særlig i julebordstiden – er de som i alkoholrus låser seg ut av hotellrommet sitt.
– Iblant hender det at gjester som har fått litt for mye å drikke tar feil av døra til toalettet og døra til korridoren – og plutselig står de utelåst i gangen. En gang fant vi en mann som lå og sov naken i korridoren utenfor rommet sitt. Han hadde ikke orket å gå ned og hente ny nøkkel.
Stønning under duken
En annen hendelse som gjentar seg omtrent hver julebordssesong, er de som skal ta seg en dusj når de kommer tilbake på hotellrommet, og som sovner med rumpa over sluket.
– Og så oppdager de i etasjen under at de blir våte ...
Remmer husker også en historie fra noen år tilbake, da man holdte på å rydde storsalen etter et julebordsarrangement.
– Det var hvite duker på bordene som vanlig, og plutselig hørte man en masse rabalder under det ene bordet – det var stønning og pusting. Da en servitør trakk opp duken, stakk et svett manneansikt fram fra under bordet og sa: «Slapp av! Dette er kona mi!».
Mer saus?
Utelivsnestor Bjarne Michalsen har etter en årrekke i utelivsbransjen plenty av minner fra julebordstiden. En episode han husker særlig godt, er fra tiden da det var matservering på Rogers.
– Det var julebord og ei dame hadde forsynt seg med ribbe og annen varm mat, men så var det ikke saus til ribba på bordet. Dama henvendte seg til servitøren og spurte om det var mulig å få litt saus, og servitøren svarte at ja, selvfølgelig var det det, bare et lite øyeblikk. Han fór ut på kjøkkenet, hentet sausenebbet og kom ut igjen til langbordet der de 25–30 gjestene satt. Men akkurat da servitøren kom fram til dama, snublet han og slo all sausen nedover ryggen på henne. Alle satt stive i øynene, og servitøren var i sjokk. Det ble helt stille, og alle så på servitøren, som til slutt fikk fram: «Bare et øyeblikk, så skal du få mer saus».
«Walk of shame»
På Clarion Hotel The Edge skal de i år ha 2.300 julebordgjester innom.
– Vi er forberedt på at alt kan skje når det gjelder julebord. Det er alltids noen som ikke klarer å gjøre det så hyggelig for seg selv og andre, sier hotellsjef Øyvind Alapnes.
I likhet med Remmer, ser han mye til den typiske julebordgjesten som ikke er så ofte på byen, og som virkelig trør til når det er julebord.
– Da skal de gjøre alt på en dag og kroppen tåler ikke inntaket, sier Alapnes.
Det er særlig én julebordshistorie som Alapnes husker godt.
– Det var to personer som bodde sammen og som havnet i en typisk julebordskrangel i løpet av kvelden. Det endte med at hun kasta ham ut fra rommet, og at han måtte ta en skikkelig «walk of shame» naken ned i resepsjonen for å ordne seg et eget rom. Det kan fort bli litt temperatur i julebordstidene, selv om de fleste er der for å ha det hyggelig.
På fjelltur
På Fjellheisen har personalet opplevd hvordan det blir når kjærligheten blomstrer litt ekstra mellom to av julebordsgjestene utover kvelden.
– En historie herfra forteller om den gangen to julebordgjester hadde så lyst på noe at de gikk hele veien fra Fjellheisen og opp til Steinbøhytta på vei opp mot Fløya, forteller daglig leder Maria Kristiansen.
– Det var en fin vinter med lite snø, og de var visstnok borte ei god stund før de kom tilbake ...
Kristiansen forteller også at Fjellheisens tidligere møblement antakelig inviterte til mer «tennene i tapetet»-stemning.
– Tidligere var det mer robuste møbler her, og da endte det alltid med dansing på bordene. Nå har det roet seg litt. Men julebord er julebord, og de ender alltid med at noen må gå tidlig hjem, selv om folk stort sett oppfører seg fint, mener hun.