Den garvede krigsreporteren og forfatteren har forvillet seg til Tromsø, hvor han skal delta i årets utgave av litteraturfestivalen Ordkalotten. Festivalen vil vise at litteratur er mer enn bøker, og «Raseri» er årets tema. Men på Cafe Sånn en torsdags ettermiddag er det lite raseri å føle på.

Jensen er 65 år, er født i havnebyen Marstal og har i årtier dekket krig og konflikt som reporter. Han var på Balkan mens krigen herjet som verst på 1990-tallet, og han har flere ganger vært i Afghanistan for å observere krigen, en krig han mener Danmark aldri burde involvert seg i. Han er kritisk til regjeringene i Norge og Danmark, hvor høyrepopulister har sentrale posisjoner. Han mener Sylvi Listhaug «synes det er gøy» å ødelegge menneskers liv. Jensen har også skrevet kanskje en av de mest populære bøkene i moderne dansk tid, «Vi de druknende».

Alt startet da han begynte å fordype seg i skjønnlitteratur, skrive kritikker og kommentarer, før han endte opp som journalist.

– Jeg har aldri vært knyttet til noen redaksjon, men vært frilanser. Jeg har skrevet reportasjer nært på hva som skjer, hvor jeg beskriver hva jeg ser og opplever. Da jeg var på Balkan i 1991 fikk jeg beskjed fra en redaktør at «vi vil vite hvordan de døde lukter». Det er en annen tilnærming enn vanlig journalistikk. Samtidig må man forholde seg til fakta. Der er jo en roman fundamentalt ulikt, sier han.

Fra reportasjer til roman

Jensens siste roman, «Den siste sten» handler om danske soldater i Afghanistan, og er ifølge han selv en «feel bad»-bok, hvor alt går til helvete i ulikt tempo.

– Min siste roman er ikke noen «debattbok». Debatten forbeholder jeg journalistikk, kommentarer og kronikker, som tvinger leseren til å forholde seg til stoff på et politisk plan. Jeg har ingen illusjon om at romanene mine gjør det. I romanformen må leseren derimot forholde seg til innholdet på et menneskelig plan, og se historien fra en hovedpersons perspektiv. Jeg synes romanen er en øvelse i innlevelse og åpenhet ovenfor verden.

Forfatteren er en aktiv samfunnsdebattant i Danmark, og har vært høylytt kritisk til Danmarks involvering i Afghanistan.

– Der vil jeg berømme Norge, som har hatt en uavhengig kommisjon som har vært kritisk til hva innsatsen har oppnådd. Det har man ikke fått til i Danmark, hvor politikerne omtaler katastrofen som en suksess.

Les også: «Kan en roman i større grad enn en dokumentar rive oss ut av vår beskyttede situasjon og inn i krigens realiteter?»

Forvirrede lesere

– Når vi hele tiden får en strøm av informasjon fra krig og krise, hvordan påvirker det befolkningens syn på krig?

– En amerikansk journalist kom i nittitallet med uttrykket «medlidenhetstretthet». Media overstrømmer oss med katastrofer og konflikter, fordi det er selve kriteriet for en nyhet – når hverdagen stopper. Og hverdagen stopper som regel på grunn av krig, katastrofe. Og nå har vi adgang til TV og internett, og slik sitter vi alltid på første rad til å vitne verdens katastrofer. Det er kun idealister som tror at man kan ha samme følelsesmessige investering i mennesker 500 meter borte, til de som er 5.000 kilometer vekk. Det er medienes store problem, de skaper passivitet ovenfor andres lidelser, samtidig som komplekse konflikter reduseres til et foto av et barn på en strand, en sønderskutt hus, eller et druknet barn på en strand.

– Hva tenker du om at konfliktene blir forenklet?

– Det er todelt. På den ene siden kan kompliserte konflikter bli alt for forenklet, slik at den ikke gir mening lenger. Samtidig så kan for eksempel bildet av de syriske druknede barnet for to år siden gjorde at folk plutselig forsto hva det vil si å være flyktning. At de er mennesker, og ikke bare er statistikk og anonyme menneskemasser, sier Jensen før han ivrig fortsetter:

– I et øyeblikk ser vi på flyktninger med forståelse, når vi ser bilder av ødeleggelse fra Aleppo, men så møter vi dem med frykt og mistenksomhet når de faktisk kommer hit. Til tross for at de er ressurssterke mennesker, blir de sett på som parasitter som vil snylte på vår fantastiske velferdsstat.

Les også: Jensen var på anbefalingslisten over de beste lesekuppene i fjor

Emosjonelt handikappet

Han har ikke mye lovord om regjeringene i Norge og Danmark.

– Vi har to integreringsministre i Norge og Danmark, Sylvi Listhaug og Inger Støjberg, som synes det er gøy å ødelegge menneskers liv, så lenge de ikke er norsk eller dansk. De to unge kvinnelige ministerne er åndelig tvillingsøstre, og emosjonelt handikappede. De spiller på folks frykt for å miste det de har.

Jensen har tirret på seg deler av den danske offentligheten, særlig politikere i det høyrepopulistiske partiet Dansk Folkeparti.

– Jeg har gjort hva jeg kunne for å fornærme partiets politikere og ledere, så medlemmene i partiet hater meg virkelig. Noe av det mest interessante jeg opplever, er når partimedlemmene forteller at de har lest bøkene mine og liker dem. De leser «Vi de druknede», og synes det er en helt fantastisk roman. Da føler de seg helt schizofren, og tenker «hvordan kunne det dumme svinet skrive en så god roman?». De vet ikke hvor de skal gjøre av seg selv. Sånt kan det bli mange interessante samtaler av.