Rohde er leder i Tromsø SV og 2. vara for partiet på Stortinget.

Sist fredag fikk han møte i Stortinget for første gang, siden SVs faste representant Torgeir Fylkesnes og 1. vara Katrine Gregussen begge var på reise.

– Da benyttet jeg anledning til å stille skriftlig spørsmål til statsråden, sier Rohde.

Betent debatt

Han stilte kommunalminister Jan Tore Sanner (H) spørsmål om hvordan statsråden «vil fremme positive holdninger til samisk og kvensk kultur og motvirke at fordommer får prege det offentlige ordskiftet».

I begrunnelsen for spørsmålet skrev Rohde at saker rundt samisk og kvensk kultur «dessverre ofte fører til en opphetet debatt i sosiale medier og til dels også tradisjonelle medier».

Han eksemplifiserte det med lokale forhold i hjembyen.

«Tromsø kommune, som har leid ut kommunale lokaler i verneverdig bygning på Skansen til Gáisi språksenter, har blitt kritisert i sosiale medier og i leserinnlegg i lokalavisa for å slippe til samiske kulturorganisasjoner i Tromsøs kulturarv. Mange av innleggene har vært preget av fordommer og kunnskapsmangel knyttet til den samiske kulturen», skriver han.

– Ufine diskusjoner

Rohde utdyper overfor iTromsø hva som har fått ham til å reagere.

– Både avis- og Facebook-diskusjonene knyttet til Skansen, og tidligere diskusjoner på sosiale medier blant annet om samiske stedsnavn i Tromsø, fikk meg til å stille spørsmålet til Sanner, sier SV-politikeren.

– Særlig på sosiale medier har diskusjoner om minoritetsspråk ofte en tendens til å gå over i ufine diskusjoner, legger han til.

– Hver og en av oss har et ansvar

Denne uka fikk han svar fra kommunalminister Sanner.

«Jeg er enig i Rohde om at det er viktig å arbeide kontinuerlig for å ta vare på minoriteter og urfolk sin kultur og å motvirke fordommer», svarer Sanner og viste til at regjeringen i fjor la fram en strategi mot hatefulle ytringer med 23 tiltak på flere områder i samfunnet.

Statsråden nevnte også statlig støtte til såkalte samiske veivisere og kvenske loser som tiltak som skal fremme språket og kulturen til de to minoritetsgruppene.

Sanner svarte også at regjeringen arbeider med en plan for kvensk språk, som vil bli lagt fram på nyåret.

«Å gjøre kvensk språk og kultur synlig, kan være med og bryte ned fordommer. I tillegg er det viktig at vi er oppmerksomme på at hver og en av oss har et ansvar. Vi må ha mot til å ta til motmæle når fordommer og hat kommer til uttrykk. Vi har alle et ansvar for å snakke om og til hverandre med respekt», mener statsråden.

Mener skilting og kultur virker

Rohde sier han er brukbart fornøyd med signalene fra Sanner.

– Mye i svaret fra Sanner er bra. Særlig poenget om å gjøre språk og kultur synlig som tiltak for å bryte ned fordommer. Så kan en selvsagt spørre om regjeringa gjør nok for å gjøre språk og kultur synlig, men det er i hvert fall en innrømmelse fra Sanner om at dette betyr noe, sier SV-politikeren.

– Hva er dine egne forslag til hvordan samfunnet kan motvirke fordommer rundt samisk og kvensk kultur?

– Først og fremst gjennom at samisk og kvensk blir brukt som språk, og at det vises, for eksempel på veiskilt og på skiltinga inne på UNN. Gjennom at andre kulturuttrykk blir vist fram, kan vi også motvirke fordommer. Dette, i kombinasjon med opplæring i skolen, er vel de viktigste virkemidlene jeg kan tenke meg, sier Rohde.