– Vi nærmer oss 30 saker nå og da snakker vi om en mangedobling, sier Eivind Bratsberg, seniorrådgiver i Oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Troms.
Bratsberg sier at de foreløpig ikke har gjort en oppsummering av Tromsø-skolene, men at disse tallene vil være klare på nyåret.
– Så langt jeg kan se så har vi åtte saker fra skoler i Tromsø.
– Hvordan tolker du de høye tallene?
– Ventetiden blir kortere med den nye ordningen og det er blitt enklere å ta kontakt med Fylkesmannen. Hensikten med loven var at det skulle bli enklere og raskere for elever og foresatte å nå gjennom, og den muligheten har de tydeligvis benyttet seg av, sier Bratsberg.
LES OGSÅ: Ny mobbelovgivning kan gi fengselsstraff (For abonnenter)
Enklere regelverk
Jon Halvdan Lenning, mobbeombud i fylkeskommunen, tror økningen i henvendelser handler om at regelverket er blitt enklere å forstå for foresatte.
– Dét har også vært målet med lovendringen, nemlig å få ned tiden det tar fra man melder fra om en sak og til det blir gjort noe, sier Lenning.
LES OGSÅ: Det nye mobbeombudet vil ha handling, ikke bare snakk (For abonnenter)
Tidligere gikk en slik klage til skolen, som så oppretta et enkeltvedtak. Siden det skulle gå forvaltningsvei, så var det tre ukers klagerett og dermed gikk tida.
– I dag må skolen opprette en aktivitetsplan i løpet av ei uke. Hvis det ikke skjer noe innen denne fristen så kan de foresatte gå videre til Fylkesmannen umiddelbart.
Lenning har hatt rundt 50 henvendelser siden 1. august, men mener det er for tidlig å si noe sikkert om hvorfor noen saker går videre til Fylkesmannen.
– Helst skal skolene håndtere disse sakene selv, men noen ganger er sakene så komplekse at det er behov for innspill utenifra.
Positivt for elevene
Maria Holst, enhetsleder ved Sommerlyst skole, erfarer at lovendringen gir elevene lavere terskel for å melde ifra.
– Er det et dårlig tegn at skolene ikke klarer å løse sakene selv?
– Vi er en så stor skole at det at noen av sakene går videre til mobbeombudet eller Fylkesmannen, opplever jeg som positivt. Jeg anser dem som støttespillere og vil gjerne diskutere saken med dem og få innspill, sier Holst.
Siden Holst ble enhetsleder 1. mars, har det kun vært én sak som ikke er blitt løst på skolen, og i den saken var det et ønske om at Fylkesmannen også skulle være informert.
– Jeg tror denne lovendringen er positiv for elevene. Vi har selvsagt alltid hatt som oppgave å hjelpe dem, men jeg opplever at det går raskere nå.
Kim Sørensen, enhetsleder ved Workinmarka skole, sier at de også får inn mobbesaker, men at de klarer å løse dem på egen hånd.
– Vi har ingen saker hos Fylkesmannen og dét tar vi som et tegn på at vi gjør en god jobb her på skolen. Det handler om å ta tak i saken umiddelbart og finne tiltak som stemmer overens med utfordringen, sier Sørensen.