Neste høst går Myrvang av som sjef for en av landets viktigste private organisasjoner; Råfisklaget.Denne uvanlige ordningen med å la en privat organisasjon få forvalte fiskeriressurser på det norske folks vegne. De omsetter råfisk for 11,5 milliarder kroner hvert år. De forhandler også minsteprisen fiskerne skal få for fisken.

– Det har vært mange tøffe kamper opp gjennom tiden. Personlig synes jeg etterspillet av finanskrisen i 2009 og 2010 var spesielt vanskelig å håndtere. Markedet falt voldsomt og fiskerne fikk dårlige priser, samtidig som fiskekjøperne slet økonomisk. Det førte til at mange tapte penger, sier 64-åringen når han blir bedt om å trekke fram eksempel på tøffet tak i sin tid som sjef.

Svein Ove Haugland, kollega: Det er ingen tvil om at Trygve har et bankende hjerte for kystsamfunnene. Det går en rød tråd gjennom virket hans i Råfisklaget. Han er på parti med fiskerne og samfunnene på land. Samtidig kommer juristen i ham tydelig fram på jobb. Ting skal være ordentlig, i ordnede former. Jeg tror Trygves fotballinteresse fungerer som en overtrykksventil. Til å være en ryddig fyr, kan han bli ganske «useriøs» som fotballsupporter.

Ansatt etter EF-kampen

Gratangsværingen begynte i Råfisklaget i juni 1983. Han ble ansatt av daværende direktør og tidligere fiskeriminister for Arbeiderpartiet, Knut Hoem.

I 1972 gikk Hoem av som minister på grunn av forhandlingsresultatet med Europeisk fellesskap (EF, nå EU). Enkelte kilder mener Hoems avgang etter en bitter strid fikk stor betydning for nei-resultatet ved folkeavstemningen samme år.

Over 70 prosent av befolkningen i Nord-Norge og på Møre stemte nei. Også Trygve Myrvang. Det var også nei-forkjemperen Hoem som hadde siste ordet i å ansette ham.

– I de dagene kan du godt si jeg hørte hjemme til venstre i politikken. Med årene har jeg beveget meg mer mot høyre. Jeg er i dag medlem av Arbeiderpartiet og kan i næringspolitikken sikkert plasseres på høyresiden i partiet, sier Myrvang.

Ga opp fiskerlivet

Interessen for næringslivet ble avgjørende for den unge gratangsværingen på 1970-tallet. Mange jevnaldrende i hjembygda Foldvik gikk rett ut i arbeid etter endt folkeskole.

– Da jeg så vidt var født, døde faren min av kreft. Å vokse opp på 1950-tallet var noe helt annet enn i dag. Vi hadde ikke penger, men vi fire søsknene manglet aldri noe. Min mor var veldig klar på at vi skulle ta en utdannelse. Jeg hadde tidlig en interesse for fiskerinæringen, men da aller helst den forretningsmessige delen, sier Myrvang, som dermed søkte seg til den nystartede fiskerihøgskolen i Tromsø.

Problemet var bare at det på den tiden var krav om ti måneders fartstid for å kvalifisere til fiskerikandidatstudiet.

– Etter to måneder på en ringnotsnurper ga jeg opp. Det var for mye som trakk meg mot land, ikke minst idretten. Jeg var ikke tøff nok for fiskerlivet.

Alf-Erik Veipe, venn og tidligere kollega: For å si det slik: Trygve er ingen IT-ekspert, men ellers er han en fantastisk fin fyr å jobbe sammen med og han ser de store linjene. Ikke minst er han trivelig å være på tur sammen med. Han har et enormt konkurranseinstinkt på jakt og fiske der det gjelder å få den største fisken. Trygve bryr seg om folk. Er det noen som har et problem eller blir syk, er han den første som følger opp. Han er flink til å snakke med dem som har ett eller annet problem.

Fryktløs i hodedueller

En av tingene som trakk han mot land, var fotballen. Videregående skole ble gjennomført i Narvik. Mjølner spilte i 1972 som første lag fra Nord-Norge i den nasjonale 1.-divisjon.

– De hadde akkurat rykket ned da jeg ga meg som siste års junior, sier Myrvang.

Han spilte midtbane, men ble etter hvert flyttet ned i midtforsvaret.

– Styrken min lå i duellene. På fotballbanen har jeg en annen personlighet enn i forretningslivet, er jeg fortalt. Jeg gikk fryktløst inn i duellene, noe som gjorde at jeg brakk nesen tre ganger. Noen ganger treffer folk ballen, andre ganger tar de hodet, forklarer Myrvang.

Ennå er fotball viktig. Han har spilt på samme lag som Henry Høgmo og hans mer kjente sønn Per-Mathias. På midten av 2000-tallet var Myrvang styreleder i TIL.

«Dyret» våkner på tribunen

Den ellers så besinnede direktøren slipper dyret fra de sugende taklingene på 1970-tallet ut på tribuneplass.

– Det hender at det hagler noen gloser. Spesielt om jeg mener at dommeren har gjort noe feil – mot mitt eget lag. Jeg er ikke av dem som står og roper hele kampen, men plutselig smeller det til.

Rollen som dommer er en parallell Myrvang kjenner seg igjen i fra Råfisklaget.

– Vi har et regelverk å regulere fiskeriene ut fra. Vi skal se til at spillereglene følges, selv om ikke alle er fornøyde – i for eksempel prisreguleringene, selv om det er blitt noe mindre uenighet etter at vi begynte å regulere minsteprisene hver 14. dag med utgangspunkt i markedssituasjonen.

Marit Ovesen, kollega: Jeg hadde jobbet noen år da Trygve begynte i Råfisklaget. Jeg bruker å si at det bare er blåbær for meg som har vært her i 43 år. Trygve er engasjert i det han driver med. Han er veldig opptatt av hjembygda Foldvik, og er ettertraktet for å delta på Foldvikmartnan og julemarked. Trygve er en levende fotballidiot – snill – men det rakner totalt om det går feil vei med laget. Han er ikke spesielt god å danse, om jeg skal nevne noe han ikke er så god på.

Gir seg med fiskeriene på topp

Fotballskoene ble pakket ned til fordel for jusstudier i Oslo på 1970-tallet. Resten er historie. Myrvang fikk jobb i råfisklaget, ble assisterende direktør i 1987, administrerende direktør i 1999. Til høsten går han av som direktør og inn i en 30 prosentstilling i en alder av 65 år.

– Det jeg er mest stolt over i min tid i jobben, er at Råfisklaget har klart å holde tritt med utviklingen i samfunnet, sier Myrvang.

Mye har skjedd siden han kom inn i organisasjonen. I 1986 subsidierte staten prisen fiskerne fikk av fiskekjøperne med 600 millioner kroner. I 1990 ble hele systemet endret med at kystfiskerne fikk tildelt og beholde kvoter, og det var ikke lenger mulig å fiske fritt. Samtidig ble alle subsidier fjernet.

Myrvang forlater roret i Råfisklaget med en fiskerinæring som har historisk gode eksporttall.

– 2017 blir fjerde året på rad vi setter rekord. Selv om det totale tallet går ned på grunn av lavere leveranser fra utenlandsk fiskeflåte, er inntjeningen for norske fiskere stigende. Det er jeg veldig godt fornøyd med, sier Myrvang.

5 kjappe

Hvor går din drømmeferie?

På fjellet i Nord-Norge eller på hytta ved Risør.

Hvordan er dine medievaner?

Jeg leser mange aviser på papir og nett, samt en rekke fag- og bransjeblad.

Hva er din favorittfisk?

Torsk. Helst nydelig bokna.

Hvilket fotballag hoder du med?

Tromsø og Manchester United. Man U har jeg holdt med siden jeg var ti år gammel.

Hva gjør deg sint?

Fotballdommere som gjør feil får meg bråsint i et øyeblikk.