Brenn studerte sivilingeniør i anvendt fysikk og matematikk på linja maskinlæring. I mai i fjor leverte han sin masteroppgave, som i utgangspunktet ikke handlet om romteknologi.

– Da jeg ble nominert tenkte jeg «jøss, er det en masteroppgave innen romteknologi jeg har skrevet?», sier Brenn.

Kan brukes på mange felt

Oppgaven er teoretisk, men kan anvendes praktisk på flere områder innen analyse av radarbilder. Den kan potensielt brukes innen medisin i analyse av ultralyd, innen lidar som brukes for å orientere selvkjørende biler, og for å overvåke is, oljesøl og skip på havet ved å analysere radarbilder fra satellitter.

– Det var veldig stas å motta prisen. Jeg føler det er en anerkjennelse av både arbeidet mitt, og ideen bak oppgaven som veilederen min, Stian Normann Anfinsen, hadde. Den prisen viser hva man kan få til når man tør å ha litt spenstige ideer, og ikke generiske masseoppgaver, sier Brenn.

Selv om masteroppgaven i utgangspunktet ikke var skrevet om romteknologi, er dette ett av feltene den kan benyttes på.

– Teorien har plass på mange felt. Det er veldig gøy at de tok seg tid til å vurdere oppgaven min seriøst selv om den ikke umiddelbart kan kobles til verdensrommet, sier Brenn.

Gammel teori i ny form

Metoden Brenn har brukt fantes fra før av for passive sensorer. Det som er nytt er at han har utviklet den for aktive sensorer.

– Passive sensorer er sånn som øynene våre. De måler kun lyset som kommer inn, men sender ikke ut noe. Radar, lidar og ultralyd er alle aktive sensorer. De sender ut et signal, og måler hvor mye av det som blir reflektert tilbake, forklarer 27-åringen.

Årlig pris

Prisen ble utdelt av Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO) under deres årskonferanse «space dinner» i Oslo tirsdag denne uken. Prisen deles ut hvert år, og vinneren mottar 15.000 kroner.