Tromsø kommune planlegger kutt på hele 200 millioner innen helse og omsorgssektoren. Kuttene skulle egentlig vedtas under onsdagens kommunestyremøte, men har blitt utsatt med en måned. Likevel fortviler de ansatte i sektoren over det de mener er urealistiske kutt. Enhetsleder på Omsorgstjenesten Fastlandet og hennes ledergruppe er fortvilt over både kuttene, og det de mener er upresise elendighetsbeskrivelser av sektoren.
LES DEBATTINNLEGGET: «Kjære politikere: Stol på oss og gi oss i omsorgstjenesten tilstrekkelige rammer»
– Hele tiden kan man lese om hvor dårlig det går i helsesektoren i kommunen. Men her på fastlandet har vi 140 ansatte og et sykefravær på kun syv prosent, mens snittet i sektoren er på over ti. Vi bruker ikke private vikarbyrå og vi har levert regnskap i pluss. For 2017 gikk enheten med én million i pluss. Året før gikk vi tre millioner i pluss, sier hun.
Omsorgstjenesten fastlandet har rundt 100 årsverk.
Vil ha fram det positive
Enhetslederen mener at helsesektoren i Tromsø har fått et ufortjent dårlig rykte
– Det skjer mye positivt i sektoren, men det kommer aldri fram. Det fremstår som om vi er uansvarlige ledere, at vi ikke følger budsjetter og alle parametere som vi faktisk leverer på. Vi har lavt sykefravær, lite overtid og bruker ikke vikarbyrå. Da er det frustrerende å se disse elendighetsbeskrivelsene. Fordi vi får det til, sier Fosse og får støtte av kollegaene.
Fosse sier fremstillingen av sektoren handler om trygghet for brukerne.
LES OGSÅ: Må ta grep etter merforbruk - varsler færre ansatte (for abonnenter)
– Vi har ikke behov for å få ros, men befolkningen og brukerne fortjener å få vite at vi driver det bra. Brukerne skal ikke føle utrygghet. Vi vil og skal levere gode tjenester. Måten det holdes på nå skaper utrygghet for brukerne.
Arbeidsmiljø
Hun forteller at suksessformelen til Omsorgstjenesten fastlandet er godt arbeidsmiljø.
– Vi trenger de ansatte. Derfor tar vi vare på dem. Vi pleier å si til de ansatte: «Vi har ansatt deg fordi vi trenger deg på jobb, vi trenger ditt hode og dine hender». Det handler om holdninger, og at folk føler seg verdsatt for jobben de gjør, sier Fosse.
– Enhetslederen vår kan navnet på alle, og det er god nærledelse, sier avdelingsleder Kirsten Fagernes.
Ledergruppen mener at arbeidsmiljøet også har ført til bedre rekruttering.
LES OGSÅ: Frykter kutt kan føre til lovbrudd
–Vi har god kompetanse, og god dekning av sykepleiere. Det gjør at det ikke blir for mye ansvar på hver enkelt, og at flere vil komme å jobbe hos oss. Godt omdømme gjør rekruttering mye enklere, sier avdelingsleder Renate Kristiansen.
Store kutt
Omsorgstjenesten Fastlandet har et årlig budsjett på 73 millioner kroner. Fosse sier at de har fått innsparingskrav på 11 millioner kroner. Det er 15 prosent av hele budsjettet.
– Det er galimatias. Det er nesten sånn at vi kunne lagt ned en av avdelingene våre. For de kuttene er ikke realistisk, i hvert fall ikke på et år. Det er også fortvilende å oppleve at vi som leverer på budsjett skal kutte. Hadde det vært over flere år, hadde det kanskje gått. Men nå vil det gå ut over brukerne, og vi vil få mindre tid med brukerne. Skal man bruke kun ti minutter på kveldsstellet med noen som trenger hjelp? Det er uverdig, sier enhetslederen.
– Men kommunen må uansett kutte penger – hvis ikke i helse og omsorg, hvor overskridelsene er størst, hvor da?
–Jeg skal ikke peke på hvor. Men kvalitet i helse og omsorg koster penger. Og samtidig registrer jeg at det er andre områder i kommunen hvor man nærmest kun trenger knipse for å få finansiering på plass, mens vi må gjennomføre store kutt, selv om vi leverer positive regnskap, sier Fosse.