Yttergård kommer fra stillingen som kreftsykepleier i hjemmetjenesten, hvor hun har jobbet i to år. Før det var hun kreftsykepleier på kreftavdelingen ved UNN.

– At jeg har erfaring fra både spesialisthelsetjenesten og det kommunale tilbudet, gjør at jeg kjenner meg veldig trygg på det arbeidet jeg skal gå i gang med. Jeg skal likevel bruke litt tid nå i starten ute i feltet for å gjøre meg kjent med de ansatte og de ulike tilbudene til pasienter og pårørende, forteller hun.

Allerede godt i gang

Jobben består i å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og familiene deres på en god måte, samt å samordne tilbud til dem i kommunen.

– Målet er at det skal være et lavterskeltilbud for byens innbyggere. Jeg skal være lett å få tak i. Det første jeg fikk da jeg begynte for to uker siden, var en mobiltelefon, sier Yttergård og ler.

Og telefonen har blitt flittig brukt.

– Jeg har allerede fått flere telefoner fra både syke og pårørende. Det er mange som nettopp har blitt syke som sitter igjen med spørsmål eller er usikre på hvem de skal henvende seg til og hvilke tilbud de kan benytte seg av. Der kan jeg bistå med å både gi informasjon og hjelpe til med å planlegge, sier hun.

Det er ingen fasit på hvordan et sykdomsforløp arter seg eller hvilke tilbud som passer best til den syke eller de pårørende.

– Det er veldig individuelt fra person til person. Noe av jobben min er derfor å møte dem, bli kjent med dem og hjelpe dem slik at de blir ivaretatt på best mulig måte.

Har ikke fått til ordningen

I forbindelse med samhandlingsreformen i 2012, gikk Kreftforeningen inn med 30 millioner kroner for å få etablert kreftkoordinatorstillinger i alle norske kommuner. Siden den gang har foreningen gitt rundt 200 millioner kroner i støtte til ordningen, som blant annet Tromsø kommune er en del av.

I Tromsø har det imidlertid vist seg utfordrende å få ordningen opp å gå. To personer har hatt stillingen, som tidligere har vært en toårig prosjektstilling, siden oppstarten. Den siste sa opp for vel ett år siden.

Seksjonsleder for hjemmetjenesten i Tromsø kommune, Annie Skoglund, har tidligere medgitt at kommunen ikke har fått til koordinasjonsarbeidet.

– Det som ikke fungerte så godt, var den organisatoriske plasseringen. Den første koordinatoren jobbet ved tildelingskontoret og følte at det ble for langt fra praksisfeltet, mens den andre jobbet under en spesifikk enhet og mistet det overordnede blikket, sa hun til iTromsø i november i fjor.

– Nå skal jeg jobbe rett under seksjonslederen i den nyopprettede forsknings- og utviklingsavdelingen. Det har jeg veldig tro på, sier Yttergård.

Bedre samhandling

I tillegg til jobbe opp mot pasienter og pårørende, vil Yttergård arbeide for å få på plass en kommunal plan for lindrende behandling.

– Jeg har sett hvor godt vi kan få det til her når spesialisthelsetjenesten og kommunen samarbeider og planlegger godt, men jeg har også sett hvor mye usikkerhet det medfører for pasienter og pårørende når vi ikke får det til. Særlig har vi erfaringsmessig en jobb å gjøre opp mot UNN og samarbeidet med dem. Det er fremdeles et gap mellom oss, og det akter jeg å gjøre noe med, forklarer Yttergård, og legger til:

– Det handler om å få samkjørt tilbudene ved helsehuset, i omsorgstjenestene og ved UNN til det beste for pasientene. Og det gjelder ikke bare lindrende behandling.

– Det høres ut som du har litt å gjøre. Er det nok med en kreftkoordinator i en kommune med 75.000 innbyggere?

– Det er et spørsmål jeg har tenkt på mye selv. Jeg hadde min praksis i Sula kommune. Der er det litt over 9.000 innbyggere og de er nå to stykker som jobber med koordineringsarbeidet der. Vi har imidlertid veldig mange dyktige og kompetente kreftsykepleiere i Tromsø, og jeg tenker at de nok ønsker å få brukt kompetansen sin mer. Jeg kan ikke slå fast noe ennå, men jeg håper at også de kan fungere som ressurspersoner, svarer Yttergård.

Påbegynnes til høsten

Seksjonsleder for hjemmetjenesten i Tromsø kommune, Annie Skoglund, sier til iTromsø at planarbeidet skal påbegynnes i løpet av høsten.

– Vi hadde et kjempegodt møte med Kreftforeningen på mandag, hvor vi ble enige om at det var en lur måte å jobbe på. Først skal Tone få litt tid på seg til å skaffe seg oversikt over feltet og hva vi allerede har på plass, så begynner vi plan- og strategiarbeidet. Ofte legger vi rammene først og så begynner å jobbe, men jeg tror det kan være lurt å snu på det, sier hun.