Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU, og redaktør for boka «ADHD og det disiplinerte samfunn» fra 2016.

Tjora har blant annet jobbet med helsesosiologi, et forskningsfelt som problematiserer hvordan mange ulike utfordringer blir omformet til medisinske diagnoser.

– ADHD er en konstruksjon som har vokst fram i diagnosesystemet. Symptomene, derimot, altså det at noen er rastløse eller impulsive, har alltid vært der. Mennesker er fra naturens side forskjellige, og mens noen er flinke til å konsentrere seg, så vil andre være mer impulsive, sier han.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: «Sosiolog Aksel Tjora viser dessverre enda en gang at han har helt minimal kunnskap om ADHD»

Medisinerer umodenhet

Tjora påpeker at ADHD-diagnosen ikke fantes i Norge for 30 år siden, og at den selv i dag knapt finnes i Sør-Europa og Midtøsten:

– Betyr det at de ikke har impulsive eller rastløse barn der? Dét er veldig usannsynlig, mener Tjora.

Forklaringen må derfor ligge i eksterne faktorer, og Tjora mener den ligger i den norske skolen.

I 2017 publiserte forskere ved Folkehelseinstituttet en undersøkelse som viste at barn født sent på året i større grad fikk ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året. Gutter født i årets siste måneder hadde 40 prosent større risiko for å få ADHD-medisiner enn gutter født tidlig på året.

– Det er jo ikke genetiske årsaker som forklarer en slik forskjell. Den eneste sannsynlige forklaringen er at de yngste i klasserommet er langt mindre modne enn de eldste, og har større sjanse for å bli stemplet med adferdsproblemer. Å begynne på skolen ett år tidligere skaper et betydelig sprik i modningen på tvers av klasserommet, sier han.

– Etisk uforsvarlig

Tjora betviler imidlertid ikke at medikamentene kan fungere. Også studenter tar Ritalin for å gjøre det bedre på eksamen, påpeker han, men det betyr ikke at den som tar medisinen er syk.

– Spørsmålet som presser seg fram blir da: Skal man medisinere barn slik at skolen slipper å endre på sin pedagogikk, eller skal man se på om skoleutviklingen går i feil retning siden vi i stadig større grad må gi medisin for at barn skal fikse skolehverdagen? spør han, og legger til:

– Å gi stadig flere barn Ritalin er et etisk uforsvarlig eksperiment som vi ikke aner langtidseffekten av.