Han har vært partiets toppkandidat i kommunevalget i 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, og partiets andrekandidat som byrådslederkandidat i 2015.

Nå nærmer 2019-valget seg med stormskritt, og partiene begynner å rigge seg for nominasjon.

– To ting må være på plass, og de tingene skal jeg ta opp med nominasjonskomiteen. Hva det går ut på vil jeg ikke si noe om til pressen. Hvis de to tingene går i orden, kunne jeg tenke meg å stille til gjenvalg. Jeg skal ta dette opp med nominasjonskomiteen – hvis de spør meg, sier Blomseth.

– Regner du med at de tar kontakt?

– Ja, det gjør jeg.

Konflikt

Blomseth har vært på kollisjonskurs med en stor del av Frps kommunestyregruppe i inneværende periode. Det ledet blant annet til at han i nesten ett år lot være å møte i kommunestyret, og at han nå, etter at han begynte å møte igjen, ikke sitter sammen med resten av Frp-gruppa.

– Du kan si det var politiske uenigheter som har ledet til personkonflikter. Grunnen til at jeg lot være å møte en periode var at jeg mente at vi ikke førte Frp-politikk som undertegnede mener vi skal føre, og som vi gikk til valg på.

Blomseth har tidligere beskrevet at det er en isfront mellom ham og Frp-gruppeleder Anni Skogman.

– Kunne du samarbeidet med personene i dagens Frp-kommunestyregruppe, eller er sammensetning av kommunstyrelista et av dine hemmelige krav?

– Det har jeg ingen kommentar til.

Ingen bompenger

Refseren Blomseth vil ta gjenvalg for å holde de kommunale avgiftene nede – og for å forhindre at det innføres bompenger i Tromsø.

– Alt dette med «Transportnett Tromsø» har jeg vært imot fra starten. Jeg ønsker at vi skal gå til valg på at det ikke skal innføres bompenger i det hele tatt. Det er et ufravikelig krav. Har de blitt satt opp skal de rives ned. Bompenger skal ikke forhandles bort mot posisjoner, sier han.

Til tross for at Blomseth vil stille til gjenvalg, har han ikke noe inderlig og brennende ønske om å fortsette i lokalpolitikken.

– Jeg har alltid gått i minus på å drive med kommunepolitikk.

– På hvilken måte?

– I kroner og øre! Hvert minutt jeg bruker på politikk, istedenfor å jobbe, gjør at jeg taper penger. Pengene har aldri vært motivasjonen for meg. Det tror jeg derimot det er for andre. Når man tjener en halv million for å sitte i formannskapet en dag i uka, så er det altfor høy lønn. Men politikere har aldri vært A-laget i samfunnet. Jeg tilhører heller ikke noe A-lag. Samfunnseliten trives godt nok i privat næringsliv, til å ville drive med politikk.