Brækhus er UiTs fremste ekspert på diskrimineringsrett. Hun har vært med i diskrimineringslovutvalget og likelønnskommisjonen.
– Det er mange som lurer på hva seksuell trakassering er rent juridisk sett. Lovverket har en helt klar definisjon av seksuell trakassering, sier hun, og viser til likestillings- og diskrimineringsloven:
«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
Når er det seksuell trakassering?
De siste månedene har det vært ulik bruk av begrepet, og særlig i Trond Giske-saken var det uenighet om det var belegg for å omtale hendelsene som seksuell trakassering.
– Hvis man lurer på om man bruker «seksuell trakassering» for vid for eksempel i MeToo-kampanjen, så er svaret nei. Fordi definisjonen er svært vid.
Hun mener tvert imot at mange er for forsiktig med bruk av definisjonen.
– Noen tenker nok at «ubetydelige ting» er langt fra loven, men det er det altså ikke.
Brækhus skal lørdag holde et foredrag om temaet på Lørdagsuniversitetet som holdes på Kulturhuset, under tittelen «Seksuell trakassering: Gammelt fenomen – ny forståelse».
– Den nye forståelsen har kommet som følge av MeToo. Det gjør at vi nå ser at dette er et samfunnsproblem av stort omfang. Før MeToo har man i større grad trodd at det er et lite problem, og ikke så alvorlig.
Etterlyser endring
Selv om ting har blitt bedre, er det ennå en lang vei å gå.
– Ofre for seksuell trakassering har dårligere rettssikkerhet enn mennene som trakasserer. I dag må man ta saken til en domstol om det skal komme noen rettslige reaksjoner, noe som gjør at terskelen er høy for å anmelde en sak. Annen trakassering og diskriminering kan behandles i diskrimineringsnemnda. Nemdaen burde også kunne behandle seksuell trakassering og ilegge oppreisning, altså erstatning på ikke-økonomisk skade. I dag er det altfor få saker som omhandler dette, som behandles i rettsvesenet, sier hun.
Professoren mener at personer i maktposisjoner også enklere slipper unna med ulovlig oppførsel.
– De som trakasserer blir også beskyttet av sin viktighet. De har gjerne lederstillinger, og er sentrale i bedriften eller en organisasjon. Det gjør at de blir beskyttet, og at varsler ikke blir godt nok behandlet. Se bare på Siv Jensen som «ikke husker» å ha mottatt varsler. Slik kan det ikke være.
Ledelsesansvar
I tillegg til at ledere bør være lydhør og bli flinkere på å håndtere trakasseringssaker internt i organisasjoner og på arbeidsplasser, bør de være sin posisjon bevisst, mener professoren.
– Seksuell trakassering der det er et tillits- eller avhengighetsforhold, gjør saken mer alvorlig. Hvis det ikke er det, har offeret et større ansvar om å si ifra. I avhengighetsforhold er det derimot vanskeligere å si ifra, på grunn av angst for at det kan ha noe å si for stillingen. Hvis man er i et overordnet forhold, bør man være ytterst forsiktig og fintfølende, sier hun.
Kostnad ved å si ifra
Mange kvinner ønsker ikke å si ifra eller anmelde.
– Selv om samfunnet er tjent med at flest mulig sier ifra, så har det ofte en kostnad for den enkelte, som gjør at de lar være. Slik er det også i voldtektssaker. Det kalkulerer også de som trakasserer med, påpeker Brækhus, før hun legger til:
– Alle menn driver ikke med seksuell trakassering. Langt ifra. Men jeg tror at de som gjør det, gjør det ofte. Men for at det skal bli avdekket, så må de som blir utsatt for det si ifra.
Professoren mener også det må bli helt slutt på å unnskylde de som trakasserer.
– Det er vanlig at man sier «han bare er sånn» om de som trakasserer. Jeg har gjort det selv. Sånn skal det ikke være, og det har nok MeToo bidratt til å bevisstgjøre oss om, sier hun.