Inntil nylig var det over hundre år gamle bygget dekket av bølgeblikk, men er strippet for alt innvendig og utvendig. Bare betongskjelettet står igjen som et vitne om industrivirksomheten som har preget dette området siden midt på 1800-tallet.
LES OGSÅ: Slik vil den nye Verftstomta se ut
Lager tilstandsrapport
Nå starter jobben med å kartlegge tilstanden på bygget, og hvordan det kan tilbakeføres og gjenoppbygges slik det en gang så ut.
– Vi har fått tegningene fra arkitekten på bygget. Nå skal vi engasjere et firma som skal lage en tilstandsrapport på betongkonstruksjonen. Når tilstanden på bygget er kartlagt, vil vi engasjere en bygningsfysiker som skal se på detaljene i forbindelse med tilbakeføring av bygget til sin opprinnelse, sier prosjektleder Marius Amundsen i Total Eiendom, et datterselskap til Vervet AS som står bak utbyggingen.
Vinduene skal på plass i det åpne feltene på langsidene, og tilbygget som var tidligere på østsiden, skal bygges på igjen. Taket må utbedres og vegger og gulv skal isoleres til dagens standard.
Selv om bygget pusses opp, skal ikke den opprinnelige funksjonen som smie- og maskinverksted utraderes.
– Traverskranen og løftebukkene vil bli en del av interiøret. Det blir utrolig artig å renovere bygget, som egentlig ikke var vernet i gjeldende reguleringsplan. Det skulle rives i likhet med resten av bygningene, sier Amundsen.
LES OGSÅ: Vil gjøre dette verkstedet om til restaurant: – Blir byens råeste lokale (For abonnenter)
Så anonymt ut
LPO arkitekter vant arkitektkonkurransen om utbyggingen av Vervet. Ifølge Amundsen har de sett nærmere på smie- og maskinverkstedet.
– De kalte det «kulturboksen», og de kom med forslaget om å bevare bygget. Det blir å grense inn til torget som blir liggende mellom det og Skansen. Dette blir hjertet i den nye bydelen.
En annen som er glad for at smie- og maskinverkstedet blir tatt vare på, er Ron Røstad som blogger om arkitektur. For tre år siden skrev han om verftsområdet og alle byggene før «skiten rives».
– Smie- og maskinverkstedet ser anonymt ut, dekket med bølgeblikk. I Tromsø er dette verkstedet unikt. Hva kan det bli? Konsertlokale, restaurant, utstillingslokale, museum? Både utsiden og innsiden ville være et pluss for den nye bydelen, skrev han.
Vervet merket seg også det Rønstad skrev, og hadde sansen for det.
LES OGSÅ: Tok vemodig farvel med arbeidsplassen etter 31 år (For abonnenter)
Litt av æren
I dag er Røstad glad for at han ble hørt, men hadde gjerne sett at mer ble bevart. Han mener det har vært liten interesse for bygningene på verftstomta, og at ingen hadde sett skikkelig bak «innpakningen» til smie- og maskinverkstedet.
– Jeg kan vel ta litt av æren for at det blir stående, selv om det kanskje ville blitt gjort uansett. Arkitektene har jobbet med Mathallen i Oslo og så mulighetene for smie- og maskinverkstedet. Det er jo i utgangspunktet et estetisk flott bygg. Jeg tror det blir veldig fint når det står ferdig. Dette er det eneste verkstedet som blir stående igjen, og vil synliggjøre industrihistorien, sier Røstad.
Fyller ut området
Om ikke lenge vil smie- og maskinverkstedet få selskap av boliger når første byggetrinn med 27 leiligheter oppføres
LPO arkitekter har sendt søknad om rammetillatelse for første byggetrinn, foran de tre eksisterende og nyrenoverte byggene mot Skansegata.
I mellomtiden pågår det et omfattende utfyllingsarbeid på verftstomta. Daglig kommer tre båter med stein- og fyllmasser, mens anleggsmaskiner sørger for at massene tømmes i sjøen.
Rundt 120.000 kubikkmeter med sand fra Tønsvika og stein fra Vannøya går med til utfyllingen.
– I tillegg skal vi skifte ut 20.000 kubikkmeter med forurenset masse. Når det er ferdig utfylt om to og en halv måneders tid, blir tomta på rundt 32.000 kvadratmeter, eller 32 mål, sier Marius Amundsen.