Siden 1. februar i fjor har Vann og avløps nye prestisjeprosjekt reist seg på Nord-Tromsøya, like nord for byens høyeste punkt på Varden.

En svær buet betongvegg stikker opp av bakken i skråningen, men mesteparten av vannfabrikkens «hemmeligheter» skjuler seg under bakkenivå.

Slutt på kloring

Kommunens vannfabrikk skal forsyne store deler av Tromsø med rent og friskt vann som har rent tre mil i rør fra Simavika på Ringvassøya.

– Dette er ikke et høydebasseng, men en vannfabrikk. Vi må ikke glemme at det er her vi skal lage drikkevann. I dag klorer vi vannet Simavikvannet, det blir det slutt på når det kommer hit. Da skal UV-stråling fjerne både bakterier, parasitter og virus, mens klor bare fjernet bakteriene, sier Vann- og avløpssjef Geir Helø i Tromsø kommune.

Ikke dyrere vann

Han understreker at de bygger et anlegg for de neste 100 årene, men det har tatt sin tid.

– Det er i hvert fall 25 år siden det var snakk om å bygge et basseng som dekker hele byen.

Og det beste av alt, det nye anlegget betyr svært lite for at de kommunale vannavgiftene stiger.

– Det blir ikke høyere avgifter. Husholdningene betaler under 2.000 kroner i året for å bruke så mye vann de vil. Det er snittprisen sammenlignet med andre storbyer i Norge.

Jevnere forsyning

To store haller med en kapasitet på 10.000 kubikkmeter eller 10 millioner liter i hver, skal til enhver tid sørge for rent vann.

– Totalt utgjør det 1,5 døgns forbruk med vann i Tromsø. Med dette høydebassenget vil vi få jevnere vannforsyning, med stabilt vanntrykk. Det skal direkteforsyne høydedragene på Tromsøya og Sør-Tromsøya samt Kroken, Lysaker, Stakkevollan og Forhåpningen høydebassenger.

En unik gave

Vann- og avløpssjefen skryter hemningsløst av det friske og rene fjellvannet som tromsøværingene tar som gitt, enten når de tar seg en morgendusj eller skal lage seg kaffe. De fysiske lovene sørger for at vannet fra fjellet på Ringvassøya kan tappes fra kranen i boliger og arbeidsplasser i Tromsø.

– Vi har et veldig godt råvann fra Simavika, som folk oppfatter er et bra og veldig rent vann. Og vi er så svineheldige at vi slipper å pumpe vannet, med noe svært få unntak. Det at vannet renner fra fjellet på Ringvassøya til forbrukeren, er en unik gave. Det renner av egen tyngde fra en høyde på 215 meter til vannfabrikken med et vannspeil 145 meter over havet.

Høyeste punkt på øya

Det er store dimensjoner over det vel 4.000 kvadratmeter store bygget med en prislapp på 135 millioner kroner. Det har gått med rundt 5.000 kubikkmeter betong, tilsvarende 900 betongbiler. Så har da også veggene i to vannhallene en tykkelse på 40 centimeter.

– Det har vært en logistikkutfordring med å kjøre betongen og alt av materiell opp til det høyeste punktet på Tromsøya. Det er en betydelig konstruksjon med en trykkfast og hardere betong enn vanlig, for å hindre fuktutslag, sier driftsleder Joachim Fossmo i Consto, som har hovedentreprisen.

Kommer folk til gode

Han syner det har vært et spennende og uvant prosjekt å jobbe med.

– Det har vært veldig spennende, stort og komplisert prosjekt, men artig som entreprenør å være med på. Spesielt siden dette kommer befolkningen til gode. Når man tar seg en dusj eller koker kaffe er det ingen som tenker på hvor vannet kommer fra, sier Fossmo.

Lekkasje i rørene

Akkurat når den kommunale vannfabrikken settes i drift, er i øyeblikket ikke helt avklart. Det henger sammen med problemene med vannrørene som leder vannet fra fjæra og opp til fabrikken. De lekker.

– Vi sonderer terrenget for å se hva som finnes av metoder for å tette rørene. Det er snakk om en lengde på 600 meter med skjøter hver sjette meter. Vi har mistanke om lekkasjer i flere av skjøtene. De må være tette før vi kan ta i bruk vannfabrikken. Vi har ett lønnlig håp om å få tettet vannledningene i løpet av året, sier prosjektkoordinator Geir Berntsen på Vann og avløp.