NAV ønsker i utgangspunktet å sysselsette innvandrere gjennom det såkalte kompetansesporet, der personens kvalifikasjoner står som en viktig faktor. Det er imidlertid en del innvandrere som ikke har nok formell kompetanse til å kunne nyttiggjøre seg av kompetansesporet. Denne gruppen blir ofte stående utenfor arbeidslivet, og kommer i liten grad over i utdanning.

Trenger 4,2 millioner kroner

NAV søker nå Fylkesmannen om midler til to stillinger som skal drive et arbeidslivsprosjekt i tre år, med ønsket oppstart 1. juni i år. Beregnet kostnad er 1,4 millioner kroner per år i tre år, altså totalt 4,2 millioner kroner, som også er summen det søkes Fylkesmannen om.

– Målsettingen er større overgang til varig arbeid eller utdanning og bolig for den enkelte innvandrer. Målet er selvforsørging og inkludering, heter det i søknaden fra NAV Tromsø til Fylkesmannen i Troms.

Det er et såkalt tjenestedesign-prosjekt NAV ønsker å igangsette. Tjenestedesign er et verktøy der brukeren står i sentrum, som brukes mer og mer i offentlig sektor. Prosjektet er et samarbeid mellom NAV, Boligkontoret, Flyktningtjenesten, enhet for Arbeid og aktivitet, og Voksenopplæringen. Metoden skal designe tjenestene ut fra hva som er hensiktsmessig og effektivt for innvandreren.

– Det er en metode som kjøres inn i kommunesektoren, der man spør hva brukeren trenger, og designer systemet rundt brukeren, forklarer Kirsti Moslett Thunberg, seksjonsleder Velferd, arbeid og inkludering i Tromsø kommune.

– Sikreste vei ut av fattigdom

Arbeidsledigheten i Tromsø var ved utgangen av februar på rekordlave 1,7 prosent, men likevel blir mange innvandrere stående utenfor arbeid. Behovet for kvalifisert, faglært arbeidskraft er stor. I Troms var sysselsettingsprosenten for flyktninger på 44,6 prosent i 2016, en økning på 2,1 prosentpoeng fra året før, ifølge tall fra SSB. På landsbasis er andelen 47,4 prosent, mens det for hele befolkningen er 71 prosent sysselsatte.

– Tromsø har vært flink på integrering. Vi har stor overgang til arbeid for innvandrerne, og det hjelpes av et godt arbeidsmarked. Jeg har veldig truoen på at jobb er en viktig integreringsarena, både for den enkelte som er i jobb, men også for familien rundt, sier Moslett Thunberg til iTromsø.

Hun håper nå å øke andelen innvandrere som sysselsettes.

– Vi må nå lage gode kvalifiseringsløp. Det viktigste vi kan gjøre er å matche behovet til innvandreren med det arbeidsmarkedet har behov for, sier hun.

Mange ender opp med deltid

Statistikk viser imidlertid at mange innvandrere kun får deltidsarbeid, eller arbeid som de ikke klarer å stå i over tid. Med bedre kartlegging og kompetanse- og utdanningstiltak, er håpet å kunne sikre varig arbeid. Her vil innvandrere kunne prøve seg ut i ulike yrker, samt få praksis innenfor kommunen.

Forebygging og helhetlig innsats vil være knyttet til et helhetlig løp fra bosetting til jobb.

– Arbeid er sikreste vei ut av fattigdom og sikrer sosial inkludering og aktiv deltakelse, heter det i søknaden til Fylkesmannen.

– Vi er allerede gode, men ønsker å bli bedre. Vi har nå 2,8 innvandrere per 1.000 innbyggere i Tromsø, noe som er et ganske høyt tall på landsbasis. Vi jobber også nå med strategi for integrering av flyktninger, som er et prosjekt som skal gå parallelt med dette, sier Moslett Thunberg.

Vil ha flere boligeiere

Videre ønsker NAV å inkludere bolig i prosjektet, da de mener det er et viktig element i tiltakskjeden.

– Å eie egen bolig er viktig for å utvikle en families økonomi, står det i søknaden.

Mens 55 prosent av innvandrerne leier bolig i Tromsø, er tallet 19,4 prosent for resten av befolkningen. Boligkontoret melder om at mange av innvandrergruppen blir boende i tildelte «flyktningboliger», og ikke kommer seg over i privat leide boliger eller egne eide boliger.

– Bolig er en viktig inkluderingsfaktor. At barn kan vokse opp i en eid bolig, i et stabilt bomiljø kan være avgjørende for å bli inkludert i en venneflokk og skolehverdag. Tromsø har over flere år hatt høye boligpriser, noe som også gjenspeiles i leieprisene. NAV kan, sammen med Boligkontoret, utvikle bedre oppfølging av innvandrerne slik at de kan gå fra å leie bolig til å eie bolig. Det vil gjøre at familiene får være med på den økonomiske oppgangen, som resten av befolkningen tar del i.

Kommunen trenger å få raskt svar fra fylkeskommunen for å kunne starte opp prosjektet allerede i juni. Moslett Thunberg håper at det er mulig å finne midler internt i kommunen dersom de ikke får innvilget tilskudd fra Fylkesmannen.