En eldre Tromsø-kvinne bodde fra 2008 til 2012, året hun døde, på et sykehjem i Tromsø. I løpet av tiden trakk kommunen et direkte trekk fra inntekten for å dekke kostnader knyttet til oppholdet.

Helt siden 2010 er det blitt gjort en rekke beregninger med påfølgende vedtak, både i kommunen og hos Fylkesmannen, som har blitt påklaget av kvinnens to sønner.

Sentralt i saken står spørsmålet om hvordan egenandelen til hennes utgifter til opphold på sykehjemmet skal beregnes.

Kommunen har saksøkt brødrene - og omvendt

Kvinnen bodde i et uskiftet bo som hun eide sammen med sin avdøde mann. Hennes to sønner overtok boet, og dermed også gjeldsforpliktelsene. Det er grunnlaget for at de nå er saksøkt av Tromsø kommune, ettersom det offentlige mener er for lite innbetalt egenandel.

I fjor tok Tromsø kommune ut stevning mot brødreparet og mener de skylder 262.859 kroner. Det førte til at brødrene kom med et motsøksmål. De mener kommunen skylder dem 95.776 kroner.

I tillegg har brødrene saksøkt staten for det de mener er ugyldige vedtak fra Fylkesmannens side.

Advokat Knut Helge Hurum representerer brødreparet. I bakgrunnen sitter Håkon Christian Nyhus, som representerer staten, og Jørgen Aas Eide, som representerer Tromsø kommune. Foto: Ronald Johansen

Komplisert beregning

For å beregne hvor stor egenandelen for opphold i sykehjem skal være, legges beboerens inntekt til grunn.

– Det kan føre til at personer med høy nettoinntekt betaler mer enn de med lavere nettoinntekt. De ytelsene som ikke trekkes direkte fra hennes inntekt, må faktureres. Forskrifta fastsetter at det skal skje et etteroppgjør, sa kommuneadvokat Jørgen Aas Eide i retten.

Ordningen fungerer på følgende måte: Kommunen forhåndsberegner egenandelen ut fra inntekt, og beløpet trekkes fra personens inntekt eller betales inn. Summen sjekkes så i etterkant opp mot skatteoppgjøret for det året.

Hvordan egenandelen beregnes, varierer litt etter hvor stor inntekt du har. Etter å ha trukket fradrag fra beboerens inntekt, sitter du igjen med vederlagsgrunnlaget. Dersom inntekta er under folketrygdens grunnbeløp, kan kommunen trekke inntil 75 prosent årlig. Dersom inntekta er høyere enn grunnbeløpet, kan de trekke inntil 85 prosent.

Det finnes imidlertid en maksimal betalingssats, på 392.360 kroner i året. Kvinnen i denne saken hadde så høy inntekt at maksimalsummen er lagt til grunn.

Det var da skatteoppgjøret for 2008 var klart at kommunen gjorde første vedtak om beregning i saken. Saken har dermed pågått i ti år.

Beregnet rentebetaling som leieinntekt

Da moren ble syk, disponerte den ene sønnen bankkontoen hennes, men betalte likevel renter og avdrag på boliglånet i uskifteboet fra sine egne midler.

Kommunen har beregnet innbetalingen som leieinntekter. Det har dermed vært med på å øke beregningsgrunnlaget for hennes egenandel for oppholdet på sykehjemmet.

– Det eneste jeg gjorde var å betale lånet og renter. Jeg hadde tilgang på mors konto med penger på, men jeg hadde et håp om at hun skulle komme hjem, og at pengene hennes skulle kunne brukes på å bygge om huset. Jeg betalte derfor på lånet av egne midler, forklarte den ene sønnen i retten.

Han husker ikke hvor mye han betalte på avdragene på lånet, men innbetalingene gikk fra hans konto i en periode på litt over ett år.

– Jeg har ingenting imot at hun ble trukket for det tilbudet hun fikk på sykehjemmet, men fra det til at jeg skal få svi for å hjelpe til og at min innbetaling omdefineres til husleie…

Sønnen ristet på hodet og lot ordene henge i luften.

– Det var ikke i min tanke at jeg skulle få problemer ved å hjelpe til med å betale, la han til.

Uenige om tolkning av lovtekst

Tolkningen av ordlyden i lovverket er det andre sentrale spørsmålet i saken. Kommunen og Fylkesmannen mener innbetalingene skal regnes som husleie, mens brødrene mener det ikke var det.

Brødreparet mener at sønnens innbetaling av renter og avdrag ikke var ment som leieinntekter, og at kommunens beregning har gjort at deres mor har betalt for mye for oppholdet.

Kommuneadvokaten mener at det ikke er tvil om at sønnens innbetaling skal regnes som inntekt.

– Selv om det ikke forelå en leieavtale og det ikke var intensjonen at det skulle være husleie, var betalinga en form for vederlag, sa Aas Eide.

Håkon Christian Nyhus representerer staten i saken, som brødrene har saksøkt. Foto: Ronald Johansen

Regjeringsadvokat Håkon Christian Nyhus sa seg enig.

– Det er en vid bestemmelse om definisjonen av inntekt i lovteksten. Det er avhengig av hva realiteten er, ikke om man har en formell leieavtale, prosederte han, og la ned påstand om at staten frifinnes og tilkjennes sakskostnader.

Fullt eller halvt fradrag?

Det andre gjelder spørsmålet om gjeldsrenter er fullt ut fradragsberettiget. Brødrene og deres advokat Knut Helge Hurum, mener lovverket åpner for det.

Kommunen og staten mener at dersom man skal legge kun femti prosent av inntektene til grunn for beregning av egenandel, kan kvinnen også få bare femti prosent fradrag for gjeldsrentene.

Kommuneadvokaten skisserte seks alternativ for beregning, som retten nå skal ta stilling til. Det første er sånn som det er gjort etter vedtak fra fylkesmannen, og som innebærer at kvinnen har betalt 262.859 kroner for lite. Det er også dette kommunen legger ned påstand om.

Saksøktes påstand er at de skal ha fullt fradrag for gjeldsrenter. I tillegg vil de at innbetalinga sønnen gjorde på avdrag og renter ikke skal anses som leieinntekt.

Avgjørelsen i saken vil foreligge i løpet av to uker.