Onsdag behandlet kommunestyret sluttrapporten for Tromsømarka-prosjektet - frilufts- og folkehelseprosjektet som det er brukt til sammen 33 millioner kroner på.

Innenfor prosjektramma er det etablert turstier, benker, gapahuker, nye lysløypetraseer, utfartsparkeringer og ikke minst en oppgradering og utvidelse av Charlottenlund.

Suksessprosjekt

I sluttrapporten listes alle tiltak opp, samt effektene av dem.

- Den økte bruken av Tromsømarka slanker tromsøværingene med 8.000 kilo. Hvem trenger egentlig Grethe Roede når vi har Tromsømarka, spurte SVs Gunhild Johansen.

Rødts Bjørn Egil Johansen var også svært positiv til effektene av Tromsømarka-prosjektet.

Viktig infrastruktur

- Dere skulle bare se hvor mange av mine kolleger som kommer småsvette på jobb etter å ha brukt lysløypene til og fra UNN, fortalte han.

Ifølge Johansen - og flere andre talere - er lysløyper og turstier blitt en viktig del av infrastrukturen i Tromsø.

- Man har beregnet at man reduserer trafikken med 1.000 biler, sier Gunhild Johansen.

Imidlertid ble det etterlyst en plan for hvordan effektene av prosjektet skal kunne høstes også i fremtiden.

Fremskrittspartiets Britt Hege Alvarstein fremmet et forslag om at det skulle avsettes midler til drift av anleggene.

- Om vi ikke satser midler på dette, vil anleggene forfalle. Det må vi unngå, sier hun.

Vil satse i bydelene

Flere talere etterlyste også satsninger på Kvaløya og på fastlandet slik at det ikke kun er Tromsøya som får nyte godt av prosjektet.

Høyres Øyvind Hilmarsen sa at det var behov for drift- og vedlikeholdsmidler til dagens anlegg, men også investeringsmidler i de øvrige bydelene.

- Man vil kunne etablere fantastiske anlegg der isteden for å etablere en steinørken på Prostneset, sa han - og pekte på vedtaket om å satse 84 millioner kroner på Prostneset Park.

Tromsømarka-prosjektet ble startet formelt i 2011, men det offisielle prosjektet bygde på flere forarbeider fra årene før.

Helt fra prosjektstart har leder vært Henrik Romsaas, og han fikk mange rosende ord fra talerne.

Populær prosjektleder

Tidligere kultur- og næringsbyråd Jonas Stein roste Romsaas - og mente at han var et av suksesskriteriene i prosjektet.

Imidlertid var han en noe fremmed fugl i fuglekassen da han startet.

- Han var nok en prosjektleder som ikke alltid hadde like stor tålmodighet med kommunal byråkrati, så jeg fikk fungere som "fredsmegler" noen ganger melllom ham og enkelt enheter, sa Stein med en latter.