Nå er det påske, og det betyr flere folk i fjellet enn vanlig. Med store snømengder på kort tid rett før påske, har faregraden for snøskred vært høy.

– Folk må ha kompetanse for å ferdes i og rundt skredterreng over 30 grader, både nå og i påskedagene, sier Vegard Standahl Olsen i Norsk Folkehjelp.

Ny trend

Nettopp kompetanse er noe både Norsk Folkehjelp og Røde Kors har økt de siste årene, i takt med at mange i større grad velger toppturer med randoneeutstyr fremfor turer på langrenns- eller fjellski.

– Jeg synes det er utrolig mange som tar egenansvar for kompetansen. Folk velger å være med på kurs, og holder seg oppdatert. Det er imponerende at så mange gjør det, sier Olsen.

Ifølge Ola Malnes Pettersen, operasjonsleder i Tromsø Røde Kors, er det flere som ferdes i fjellet nå enn for ti år siden – samtidig som at ulykkesstatistikken går ned.

– Folk er mer opptatt av sikkerhet, og velger turer de har kunnskap og fysikk for å klare, forklarer han.

Er i beredskap der de er

Norsk Folkehjelp har 35 personer i hjemmeberedskap i påsken. Røde Kors har rundt 40–50. De er spredt over hele kommunen og områdene rundt.

– Mange frivillige har tenkt å ta dagsturer til hytta vår i Tromsdalen, eller er aktive i fjellet selv. De har med ekstra utstyr, og er i beredskap der de er, forklarer Vegard Standahl Olsen i Norsk Folkehjelp.

Skredkurs: Vegard Standahl Olsen i Norsk Folkehjelp mener folk har økt kunnskap og kompetanse for å ferdes i fjellet.

Men selv om de er i beredskap, hender det oftere og oftere at en redningsaksjon avblåses før de rekker å komme fram.

– Det er på grunn av kameratredning, sier korpsleder i Tromsø Røde Kors, Jørn Olsen.

Statistisk sett er det nemlig størst sjans for å overleve et snøskred dersom man blir funnet i løpet av 18 minutter. Da blir kameratredning særdeles viktig.

– Folk har kunnskap, erfaring og utstyr. Derfor ser vi en positiv utvikling, sier Pettersen.

Vurderer egen sikkerhet

Når redningsmannskapene rykker ut, foretar de alltid en sikkerhetsvurdering før de går inn i et skredområde.

– Hvis det ikke er trygt, går vi ikke inn, påpeker Pettersen.

– En tommelfingerregel er at man ikke ofrer et liv for å redde et liv, istemmer Olsen.

Vurderingene gjøres helst fra helikopter – hvis mulig – eller fra vei utenfor skredområdet.

Det gjøres av fagledere skred, som har tatt skredutdannelse gjennom Røde Kors.

– Det er den øverste utdanninga innen redning i skred i Norge, forklarer Olsen.

Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder samarbeider tett, i tillegg til at de også samarbeider med de profesjonelle etatene.

EKSTRA PÅ VAKT: Maskinist Torgeir Kristiansen (fra venstre), styrmann Roger Pettersen og skipper Odd Arne Hermansen på RS Skuld.

– Vi spisser beredskapen i høytiden

Det er ikke til sjøs de store ulykkene – rent statistisk – skjer i påska. Men Redningsselskapet er mer på vakt enn vanlig. Nå som fiskebåtene, i alle fall de mest kystnære, har tatt kvota si, er det litt roligere for Redningsselskapet.

– Vi går nå mot tider der vi fokuserer beredskapen mer mot fritidsbåter, sier skipper på RS Skuld, Odd Arne Hermansen.

Når påska nå går i gang er de litt ekstra på vakt. Kanskje er det mange som i løpet av påska tar båten sin ut for en første tur på sjøen i år.

– Det er høyere risiko for ulykker eller skader når båten har stått stille gjennom vinteren. Det kan være ting som har skjedd med den av seg selv, som kommer av at den har ligget i ro på land, sier Hermansen.

Statistikkmessig er det ikke på sjøen det skjer flest ulykker på denne tida av året, ifølge Hermansen. Redningsselskapet er likevel på jobb døgnet rundt i hele påska, som resten av året, med redningsskøyta Skuld med base på Skjervøy, Skomvær 3 på Husøya og Gideon i Tromsø.