Klokka 12 onsdag formiddag i Tromsø sentrum. Sola skinner og folk haster til møter eller tilbake til kontoret etter lunsj.
Inne på Ølhallen er det imidlertid dempet belysning og mye mindre folksomt. Ved baren står fem eldre kvinner og ser på utvalget av ølsorter.
Karin Næsvold, Ragnhild Pettersen, Solveig Fjørtoft, Lita Henriksen og Inger Solberg har møttes her til samme tidspunkt hver måned.
De befinner seg alle et udefinert sted i 80-årene, men ser ingen grunn til å gå i detalj.
Solveig Fjørtoft bestiller en Mack pilsner.
– De andre prøver ulike ting, men jeg er veldig konservativ og holder meg til pils, sier hun.
LES OGSÅ: «Goffy» har servert sin siste ø:l – Endelig på «rettsida» av baren (for abonnenter)
– Aldri opplevd noe ufint
Bak ølspakene står bartender Susanne Pedersen.
– Det er jo litt spesielt at denne gjengen kommer innom til fast tidspunkt, og vi synes det veldig hyggelig, sier hun.
– Det blir ikke noe trøbbel med dem?
– Nei, de lager ikke mye bråk, sier hun og ler mens hun serverer et snitt Mack til Fjørtoft.
De har gått her i to år nå, men aldri blitt plaget av bråk eller lignende fra andre gjester.
– Vi har aldri opplevd noe ufint. Det er stille og rolig, men så er vi jo her tidlig på dagen også, sier Ragnhild Pettersen.
– Men skjer det noe så blir de uansett fort vist døra, påpeker Næsvold.
LES OGSÅ: Stenger Rogers etter 56 år: – Jeg mener at Rogers er et symbol i Tromsø på lik linje med Mack og Fjellheisen (for abonnenter)
Drikker kaffe også
Så hvem er disse kvinnene? De kaller seg tromsøværinger alle sammen, men tre av dem er tilflyttere. Næsvold er for eksempel født og oppvokst i Oslo.
– Jeg kom hit i 1957 for å ta et vikariat i Vervarslinga for Nord-Norge. Året etter gifta jeg meg, og så gikk jeg over til skobransjen, forteller hun.
Pettersen har jobba i butikk og Fjørtoft i psykiatrien mens Henriksen og Solberg har jobba i helsevesenet. Som med det andre sifferet i alderen deres, er de ikke så interessert i detaljer når det gjelder yrkeslivet heller.
– Hvorfor går dere på Ølhallen?
– Vi går jo på kafé også, men ble enige om at det blir så kjedelig å drikke kaffe hver eneste gang vi skal gå ut, forteller Næsvold.
LES OGSÅ: Han åpnet Tromsøs første utested i 1798: «Hær er det ikkje en kjæft som har bruk for nokka værtshus» (for abonnenter)
Mye har endra seg
I gamle dager slapp ikke kvinner inn på Ølhallen, så mye har endra seg siden Ølhallen åpna dørene for 90 år siden.
– På 1960-tallet gikk mennene på Ølhallen og så gikk vi kvinner på Kranes konditori, husker Næsvold, og fortsetter:
– Slik var det den gang. Krane hadde sin historie og ølhallen sin, og det var et klart skille mellom menn og kvinner. Det var aldri snakk om at vi skulle gå hit, men vi aksepterte situasjonen slik den var, forteller hun.
Avtalen om å møtes på Ølhallen er skrevet i stein og krever ingen planlegging.
– Vi ringer ikke hverandre for å høre hvem som kommer, vi bare møter opp klokka 12 og ser hvem som sitter her. I baren kjøper vi én øl hver, så setter vi oss ved et bord og drikker den før vi går igjen en drøy time senere, forklarer Fjørtoft.
– Hva om en onsdag faller i juleferien eller lignende?
– Det er samme om det er jul eller påske eller hva det nå er, vi kommer hit hver onsdag, sier Lita Henriksen.