– Han er en figur i norsk historie som både er trist og veldig fascinerende. Han var ikke intellektuelt høyt på strå, men holdt seg alltid litt mer i bakgrunnen. Samtidig hadde han et enormt talent for å overleve under ekstreme forhold, og var helt avgjørende for at ekspedisjonene til Nansen og Amundsen ble en suksess. Og den rollen, den avgjørende birollen med han som alltid er flink uten å gjøre for mye ut av seg, den rollen tror jeg mange nordmenn liker og kjenner seg igjen i.

Det sier Odd Nordstoga til iTromsø. Det er dagen før han skal holde foredrag på Polar bokkafé på Framsenteret. Her skal han snakke om polarfareren Hjalmar Johansen, telemarkingen som var med på både Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon og Roald Amundsens sydpolsekspedisjon.

Tok sitt eget liv

Visemusikeren Nordstoga er selv fra Telemark, nærmere bestemt Vinje i den øvre delen av fylket. Han forteller at han har vært fascinert av historien om Johansen siden han var guttunge.

– Jeg husker bestemoren min fortalte meg om polarhistoriene da jeg var liten, og siden har det interessert meg. Det har jo hatt mye å si for vår historie, og det synes jeg er stas. Også er det en spennende historie, sier Nordstoga.

POLARFARER: Hjalmar Johansen var både med Amundsen og Nansen på ekspedisjoner. Men han fikk aldri noen heltestatus i sin levetid, og endte sine dager med å ta sitt eget liv i en alder av 45 år.

Utgangspunktet for foredraget er Hjalmar Johansens egne beretninger fra slitet over polarisen, boken «Selv-anden på 86° 14», som han ga ut året etter at Nansen hadde publisert sine to bind om Fram-ekspedisjonen.

Johansen skal ha reddet Nansen, som ble syk under ekspedisjonen, og hjemreisen varte i nesten halvannet år da de to måtte overvintre på Frans Josefs Land vinteren 1895 til 1896.

Også i 1910 reddet Johansen en ekspedisjon fra å ende i skandale, da Amundsen hadde reist ut for tidlig og måtte snu på vei til Sydpolen. Amundsen forlot mannskap for å komme seg trygt tilbake, og Johansen kom sist til basen med en av mennene på slep. Han reddet livet hans. Amundsen og Johansen ble aldri venner etter dette, og Johansen ble omplassert til en annen ekspedisjon. Etter år med alkoholisme og økonomiske problemer tok han sitt eget liv i januar 1913.

Året før hadde Amundsen kommet hjem som nasjonalhelt etter å ha nådd Sydpolen.

Varmer opp med skitur i Tromsø

– Da jeg i 1997 leste Ragnar Kvams bok om Hjalmar Johansen, fikk jeg en ny boost til å lære enda mer om den noe ukjente historien om han som alltid var i bakgrunnen av heltene. Så da jeg ble spurt om å holde foredrag var det enkelt å si ja, selv om jeg ikke har holdt et slikt foredrag siden norsktimene på gymnaset, sier Nordstoga.

– Så du gruer deg kanskje litt?

– Jeg er i alle fall spent. Men det er artig å gjøre noe annerledes, og heldigvis skal jeg ikke begi meg ut på dyptgående litteraturforskning. Jeg skal fortelle om noe som ligger tilbake i tid, og mitt forhold til dette. Og det gleder jeg meg til. Og hvis det ikke går så bra med snakkingen, tar jeg fram gitaren. Kanskje får man høre balladen om Hjalmar Johansen, sier han og ler lett.

IKKE FØRSTE GANG: Visemusikeren Odd Nordstoga har spilt i Tromsø en rekke ganger, men han har aldri stått på scenen kun for å holde foredrag.

Som oppvarming til foredraget skal Nordstoga ut på skitur med kamerater i Tromsø.

– Jeg er litt bekymret for skredfaren som er nå, men det går vel greit. Det blir i alle fall litt i Hjalmar Johansens ånd. Også synes jeg alltid at det er flott å komme til Tromsø. Jeg husker første gangen jeg fikk spillejobb i byen. Da tenkte jeg at nå, nå har jeg kommet langt, siden jeg får dra helt til Tromsø for å spille for folk.