– Det er utrolig hva som befinner seg i husene til folk. Eller for den saks skyld i naustet. fjøset eller uthuset, sier byentusiast og amatørhistoriker Birkeland som snart er klar med ny bok. Og denne gang er det hans adopterte hjemby som skal under lupa. «Fra 70 til 70.000» er tittelen på hans populærvitenskapelige fremstilling av Tromsøs historie. Et eget kapittel tar for seg byen og distriktets første gjenstander. Sånn som byens første bil.

FOR ABONNENTER: Transtanken fylte byen

– Men jeg er også interessert i hverdagstingene – og da er ingenting for stort eller for smått.

Strykejernsamling

Det gamle strykejernet av smijern, for øvrig bare et i Birkelands strykejernsamling (ja, du leste rett!), viser han stolt fram som et godt eksempel på en slik gjenstand.

FOR ABONNENTER: Da Bankgata 13 dominerte bybildet

– Men jeg vet lite om det. Bortsett fra at det er fra 1843 og kjøpt på en bruktbutikk her i byen. Det kan selvfølgelig være eldre strykejern i Tromsø, svarer Birkeland, nesten håpefullt.

MANGLETRE: Mangletreet var strykejernets forfar. Dette prakteksemplaret fra 1705 ble funnet i Tromsøysund kommune.

– Men hva kan man lære av disse første gjenstandene?

– I seg selv lite, men når de settes inn i en sammenheng, kan man se ei utvikling. Mennesket trenger å få satt ting i perspektiv. Når jeg står med strykejernet i hånda er det så tungt at det er nesten ubrukelig. Det kan gi en forståelse av at å stryke klær før i tida var en hel prosess som startet med å fyre i ovnen. I dag er det jo knapt nok noen som stryker klær, med mindre det er til bunaden.

Byens første?

Man kan også oppleve at nysgjerrigheten vekkes. Hva brukte man før strykejernet? I Norden brukte man ofte et såkalt mangletre.

– Det er et trefjøl som man brukte sammen med en rund stokk for å glatte eller rulle tekstiler med. Folk laget dem gjerne selv og noen av dem er kulturhistoriske gjenstander.

FOR ABONNENTER: Med fangstmenn på ishavet

Man kan også lære at kineserne har strøket klær siden det første århundret etter Kristi fødsel – selvfølgelig.

Sammen med Hallvard Birkeland er nemlig iTromsøs Bybilde på jakt etter Tromsøs eldste dingsbomser. Var du den første i vennegjengen med en walkman? Da kan det være byens eldste. Var bestemoren din den første til å samle på glansbilder her i byen? Eller var bestefaren din den første i vennegjengen til å kjøpe seg ordentlig fiskestang? Alt er av interesse: Instrumenter, klokker, bibler, salmebøker, grammofoner, radioer, kaffekjeler, mynter og alt det andre vi da ikke har nevnt.

Vilkår for deltakelse

Men tingene må være fra Tromsø by og omegn. Som den 18. største kommunen her i landet, føler vi at vårt søksområde er stort nok hvis vi tar med hele kommunen. Tidsangivelsen av gjenstanden må kunne fastslås til innen et tiår; det holder altså ikke bare med «1800-tallet». I tillegg må gjenstandene være i privat eie (ellers konkurrerer vi bare med Tromsø Museum som jo stort sett har byens eldste av alt!). I Bybildet vil vi jevnlig presentere byens eldste dingsbomser mens de beste bidragene får bli med i Birkelands historiebok som kommer til høsten. Frist for deltakelse er 1. september 2018.

MANGLETRE: Mangletreet var strykejernets forfar. Dette prakteksemplaret fra 1705 ble funnet i Tromsøysund kommune. Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet