Etter fire år med rammekutt i forbindelse med regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform av 2015, ser UiT seg nødt til å redusere antallet administrative årsverk og omorganisere universitetsadministrasjonen. Totalt skal det kuttes for 84 millioner kroner.

– Klart det går an

Torill Nustad, rådgiver i administrasjonen ved UiT og leder av NTL ved universitetet, er klar på at enkelte ting må være på plass før ledelsen begynner å kutte årsverk.

BAKGRUNN: UiT må kutte 84 millioner kroner – slik vil kuttene ramme (for abonnenter)

– Det er klart det går an å effektivisere administrasjonen, og gjøre ting på en bedre måte og med mindre ressurser enn i dag, men det krever nye digitale løsninger og rutiner. De må være på plass før ledelsen reduserer bemanningen, sier hun.

Nustad viser til at det som ofte skjer i omstillingsprosesser, er at bedriftene eller institusjonene henter ut gevinstene av nedbemanning uten å legge til rette for drift med færre ansatte.

– Det medfører bare enda mer belastning for dem som er igjen, påpeker hun.

Håper UiT er lydhøre

Ifølge Nustad er de ansatte i administrasjonen ved universitetet ikke uvillige til å se på om det er nye måter de kan jobbe på som gjør arbeidet mer effektivt for alle parter.

– Men universitetet er nødt til å få dem med i prosessen, og lytte til det de har å si. De som jobber med dette vet hva som skal til, forklarer hun.

Så langt beskriver Nustad samarbeidet med universitetsledelsen som godt.

– Dette er en prosess som har gått over flere år, og de ansatte har vært godt involvert underveis. Nå er vi imidlertid kommet dit at UiT, i henhold til regelverket i arbeidslivet, har rett til å fatte en del vedtak. Hvis de skal lykkes med omstilling, er de avhengige av at de skjønner og ser hensikten med å ha fagforeningene med på laget. Jeg håper de er lydhøre i fortsettelsen, sier Nustad.

Overrasket og skuffet

Universitetsstyret besluttet 8. mars å kutte mellom fem og åtte prosent av årsverkene i administrasjonen, samt samle flere av de administrative oppgavene i fellestjenester.

I tillegg ble det besluttet å organisere fellesadministrasjonen ved UiT i avdelinger med følgende ansvarsområder: Organisasjon og økonomi; forsknings, utdanning og formidling; bygg og eiendom; og IT.

«Vi er overrasket og skuffet over at ikke universitetsstyret så behovet for sterke fagavdelinger i fellesadministrasjonen. Det overrasket oss at ingen i styret for eksempel stilte spørsmål om UiT ikke har behov for en egen forskningsavdeling. Avdelingsstrukturen som er vedtatt vil etter vårt syn føre til svekka faglig ledelse og ineffektiv sentralisering,» skriver NTL ved UiT i en uttalelse fra deres årsmøte.

Undervisning og forskning

Forskerforbundet ved UiT er også skeptiske til omorganiseringen.

– Vi aksepterer at universitetet må ta hensyn til en politisk vedtatt effektivisering av hele offentlig sektor, men samtidig har vi fått flere studenter, mer bygningsmasse, flere studieretninger, mer eksterne midler, flere stipendiater og flere vitenskapelige stillinger. Sett i den sammenhengen har ikke administrasjonen økt i takt med endringene. Denne effektiviseringen – som tross alt har pågått siden 2016 – mener vi at det er riktig å ta hensyn til, sier professor Olaf B. Styrvold, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiT.

Han og forbundet etterlyser en bedre analyse av hvilke konsekvenser omorganiseringen og nedbemanningen vil få, samt hvor mye som er mulig å ta ut på driftsbudsjettet.

– Resultatet må ikke bli at vitenskapelige ansatte nå må overta mer administrative oppgaver som vil gå ut over egen tilmålt tid til forskning og undervisning, slår han fast.