Tromsø har, ifølge overingeniør i Tromsø Brann og redning, Dan Tore Lyseggen, en av landets største sammenhengende trehusbebyggelser.

Han står midt i det største av trehusområdene i sentrum. Like ved ligger Skansen, som ble satt opp på slutten av 1700-tallet. De fargerike trehusene i området er av både eldre og nyere dato. Noe eies av privatpersoner, noe av næringsaktører. Felles for mange bygninger er store utfordringer med tanke på brannsikkerhet.

– Vi må sikre ivaretakelse av den trehusbebyggelsen vi har i dag, i fremtiden, sier han.

Les også: Fra «dårlig forfatning» til standsmessig hus

Får midler fra Riksantikvaren

Tromsø Brann og redning er pådriver for å få utarbeidet en konkret brannsikringsplan for trehusbebyggelsen i sentrum.

De har nå fått 300.000 kroner fra Riksantikvaren til å fristille en stilling som prosjektleder for arbeidet. Søknaden var på drøye én million kroner, og de mangler dermed rundt 700.000 for å gjøre arbeidet som planlagt.

Det er allerede gjennomført Prosjekt sentrumsvern, som er en overordnet kartlegging av den utsatte trehusbebyggelsen i Tromsø sentrum. Resultatet av prosjektet vises i «Rapport sentrumsvern», som definerer tre store områder i sentrum.

Innenfor disse områdene finnes flere bygninger som har status som fredet eller vernet, blant annet nevnte Skansen festningsverk, Aunegården, den katolske bispegård, Gamle Rådstua, Verdensteateret, Folkets Hus og Tollpakkhuset.

Les også: Erstattet gammelt hus med «nygammelt»

Har avdekket store mangler

I «Rapport sentrumsvern» er det avdekket mange og alvorlige mangler når det gjelder brannsikkerhet. Blant annet går de på at man har vært for dårlig til å se brannsikkerheten i en større sammenheng. Innenfor disse tre definerte områdene er det høy risiko for at en brann i ett bygg kan utvikle seg til kvartals- eller bybrann.

Brannsikringsplanen blir mer konkret når det kommer til tiltak og kostnader. De vil gå inn i bygningsmassen for å se på omfanget av mangler, i motsetning til i Rapport sentrumsvern, som var mer generell, og så ting fra utsiden.

Blant annet vil de se etter sprinkleranlegg, brannseksjonering, varslingssystemer og brannskiller.

– Slike ting kan ha alt å si i en brann, for eksempel om brannvarslinga er koblet sammen med nabobygg, eller med direktevarsling til 110-sentralen, sier Lyseggen.

Les også: Ekstrem gjenbruk: Brukte 100 år gammel kledning på helt nytt hus

Setter i gang til høsten

Det skal nedsettes en tverrfaglig arbeidsgruppe, bestående av personer blant annet fra brannvesenet, byggesaksmyndigheter, sentrumsforeningen, næringsforeningen og avfallsselskapet.

– Dette skal sørge for at aktørene føler eierskap til prosjektet. Vi ønsker å ha med næringsforeninga og bygningseiere i arbeidet. Planen er ikke å pålegge noen å gjøre store utbedringer, men heller motivere dem til å gjøre det, sier Lyseggen.

Prosjektet er planlagt med oppstart etter sommeren, og har ett års varighet. Da må rapporten til Riksantikvaren sendes inn.

I begrunnelsen for tilskuddet skriver Riksantikvaren at området der tiltakene skal gjennomføres er oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige tette trehusmiljøer, og at en brannsikringsplan er nødvendig for riktige valg av brannsikringstiltak.