Øyvind Pedersen har, under artistnavnet Owane – som er hans engelske kallenavn på seg selv – 11.334 abonnenter på YouTube og flere av videoene har over hundre tusen visninger der. På Facebook har han over ti tusen følgere og flere deler og kommenterer på musikken han publiserer.

– Jeg vet ikke hvordan det skjedde, for å være helt ærlig. Det startet i 2014 der jeg satt hjemme og lekte meg litt med musikken. Første låt jeg la ut fikk mer oppmerksomhet enn det jeg noensinne har gjort tidligere. Veksten har vært helt organisk, og jeg har ikke gå inn for å reklamere for meg selv. Det har bare blitt spredt til folk, som kommer fra hele verden, men nesten halvparten er fra USA.

Kan jobbe fra soverommet

Pedersen kommer opprinnelig fra Sortland, men flyttet til Tromsø for syv måneder siden på grunn av kjæresten som studerer her. Det var ikke akkurat noe problem å ta med seg musikkproduksjonen hit.

– Jeg kan gjøre alt hjemme på soverommet. Her i Tromsø har jeg fått et studio som jeg deler med noen andre, men jeg trenger i utgangspunktet bare en datamaskin som jeg kan koble instrumentene mine til. På dette prosjektet gjør jeg alt selv. Jeg spiller gitar, bass og keyboard.

KOM FOR KJÆRLIGHETEN: Det var kjæresten som dro Øystein fra Sortland og til Tromsø.

Musikalsk beveger Owane seg i jazz- og funklandskapet med et snev av rock.

– Da jeg begynte med dette prosjektet hadde jeg bare spilt i metalband tidligere. Så begynte jeg bare å skrive det som datt ned i hodet på meg. Det ble dette. Jeg spiller akkurat hva jeg vil og har ingen rammer når det kommer til sjangre og slikt.

Drømmer om å produsere

Prosjektet har slått an såpass at Pedersen kan leve av digitale salg og bandcamp hvor folk betaler ekstra for musikk de liker.

– Da jeg la ut det første albumet, tenkte jeg at dersom jeg tjente 2000 kroner så skulle jeg kjøpe meg en klokke, også kunne jeg se på klokka og tenke at den hadde jeg kjøpt for penger tjent på musikken min, så det er ganske sykt at jeg nå kan leve av det.

Så langt har ikke Pedersen spilte noen konserter med dette prosjektet.

– Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje man bør gjøre det en gang? Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å holde på med dette prosjektet, kanskje begynner jeg med noe nytt og annerledes. Drømmen min er i fremtiden å produsere musikk for andre.