I Grønnegata 103 har kommunen i dag syv såkalte nødboliger. Disse skal tildeles mennesker som av ulike årsaker mangler tak over hodet den neste natta og den nærmeste tiden. Oftest har disse menneskene tunge rus- og sykdomsproblemer.

Forholdene i Grønnegata 103 beskrives som uverdige både for beboerne og for personalet som arbeider der.

Vedtatt stenging

– I den boligpolitiske planen for kommunen står det at Grønnegata skal legges ned når man har funnet alternativer. Men nå har vi fått vite at boligene skal stenges allerede 1. juni – uten at de finnes andre steder å sende denne gruppa, sier Vidar Hårvik, daglig leder i Marborg.

BEKYMRET: Vidar Hårvik, daglig leder i brukerorganisasjonen for rusfeltet, Marborg, frykter for konsekvensene av stenging av Grønnegata 103. alle

Han er i utgangspunktet positiv til at Grønnegata stenger.

– Det er et veldig uegnet sted. Beboerne – som ofte er tungt ruset og som sliter med psykiske sykdommer – bor altfor tett, de deler bad, toalett og kjøkken, noe som skaper store problemer, sier han.

Veldig få tilgjengelige boliger

Dog mener han at alternativet med å stenge dagens tilbud er langt verre.

– Det finnes ikke boliger å få for denne gruppa. Kommunen har noen få andre midlertidige boliger, men disse skal være rusfrie, sier Hårvik.

FORHANDLER: Geir Jakobsen, Nav-sjef i Tromsø, sier at kommunen er i forhandlinger med private huseiere for å skaffe boliger til de tyngste rusbrukerne i byen.

Geir Jakobsen er Nav-sjef i Tromsø. Han kan til en viss grad berolige Hårvik og Marborg.

– Det er fattet vedtak om nedleggelse av Grønnegata 103, men vi kommer ikke til å stenge før vi har funnet alternative boliger til beboergruppa, sier han.

Forhandler med private

Det pågår for tiden forhandlinger med private huseiere om å leie ut midlertidige nødboliger til kommunen.

– Disse forhandlingene er ikke ferdige ennå, så jeg har ikke lyst til å forskuttere noe om hva slags boliger det vil bli, sier han.

På sikt har kommunen ambisjon om selv å bygge nødboliger som er egnet for blant annet rusbrukere.

– Det må være boliger som er ideelle for denne gruppa, helst med egen inngang, eget bad, toalett og kjøkken, sier Jakobsen.

Vil bygge kommunalt

Imidlertid er det langt opp og langt fram før dette vil være realisert.

– Vi snakker nok om flere år inn i fremtiden før vi har fått bygget disse boligene, sier Jakobsen.

Vidar Hårvik sier at boliger i kommunal regi som er tilpasset de spesielle behovene er meget positivt. Han sier at behovet er stort – og at de tilgjengelige boressursene er svært begrensede.

– I 2008 hadde kommunen 105 boliger tilgjengelige for mennesker med rusproblemer – nå er det 50, sier Hårvik.

Stort behov

For den tyngste gruppen – de som er nødt til å bo i Grønnegata 103 eller på Ørretholmen – er det ti tilgjengelige boenheter.

– I januar var det 33 som fikk tildelt nødbolig, av disse er det 27–28 stykker som ruser seg, så behovet er veldig stort, sier Hårvik.