Kvelden startet i Bukta for Tiril Alstad (18), Ingvild Kristoffersen (19), Nanna Einem (18) og Ingrid Westberg (19). Nærmest hver kveld samles russen der først for å grille og starte drikkingen. Så forsvinner alle inn i sine respektive biler og møtes igjen senere på ringtreff.

Et ringtreff er det russen kaller det når alle russebilene møtes på et sted, ofte en stor parkeringsplass, spiller musikk, danser, alle raver rundt og de som er i stand til det, prater med russ i de andre bilene.

Å gå inn i jentenes russebil er som å forsvinne rett inn i en underjordisk nattklubb. Vinduene er fullstendig dekket med svart tape, høyttaleranlegget dekker hele bakenden av bilen, det blinker epileptisk fra flere forskjellige diskokuler, strobelys og LED-striper, og røykmaskinene går for fullt.

På bordet inne i bussen ligger det potetgullposer, plastkopper, og viktigst: Det står stablet halvfulle brusflasker, fylt med et assortert utvalg av Vinmonopolets billigste vodka. Jentene sitter i matchende hettegensere og jakker med bilens logo på.

– Hera er en gudinne, det er der navnet på bilen kommer fra. Det var det eneste navnet vi klarte å bli enige om, sier Nanna.

Blå slush og rulling

Bilen kjører gjennom Tromsøs gater med musikken på full guffe. Det dundrer i høyttalerne og inne i bilen er stemningen til å ta og føle på – enten man vil eller ikke. Jentene er klare for kvelden.

Jentene er på vei for å hente Ingeborg Jensen (18), men får melding på veien om at hun ikke er helt klar enda. De bestemmer seg for å kjøre innom bensinstasjonen Best på Kvaløysletta. Kveldens første besøk, av mange.

– Vi skal kjøpe slush, sier Tiril.

– Og jeg trenger hostesaft! Jeg har kjøpt fire flasker hostesaft i russetida, men det kommer godt med, sier hun, med jerngrep rundt en flaske med en mørkebrun sirupsvæske hun religiøst patter på gjennom kvelden.

Sammen med de andre i bilen har hun pådratt seg en heftig forkjølelse, og innimellom all syngingen til russesanger er det mye hosting. Det tar på å være ute i kulda 14 netter på rad.

Tilbake i bilen igjen har jentene med seg hver sin blå slush som raskt får påfyll av vodka.

– Jeg blir jo ikke full lengre, sukker Tiril, mens hun rister den siste dråpen ut av nok ei vodkaflaske.

Møter politiet på vei til ringtreff

Vi henter Ingeborg, og jentene er klar for å komme seg på kveldens første ringtreff.

– Vi skal til Fløya! roper Ingvild entusiastisk til sjåføren for kvelden, Even Andersen.

Det å få alle russebilene til samme sted er en øvelse i organisering, men for å gjøre saken enklere har alle russebilene i Tromsø en felles gruppechat på Facebook hvor de avtaler hvem som skal ut, hvor de skal være, samt at de holder hverandre oppdatert på hvor politiet er.

– Det er veldig mye aktivitet i den gruppen, sier Ingvild.

Det tar ikke lange tiden før Hera nærmer seg Fløyabanen, hvor de andre russebilene befinner seg. Men idet vi skal til å svinge av Tverrforbindelsen ser sjåføren politiet på vei i samme retning. Det betyr som oftest at russen har laget for mye bråk, og politiet kommer for å sende dem vekk.

– Hvor skal vi dra nå da? spør jentene.

– Folk sier flyplassen, sier Ingvild.

– Klarer ikke være hjemme

Når jentene ankommer flyplassen er det allerede en del russebiler parkert rundt omkring. De åpner bagasjedørene og setter anlegget på fullt. Det tar ikke lang tid før store deler av russen har samlet seg bak bilen deres og danser til årets russelåter.

Ikke lenge etter kommer Victoria Groth (19) bort. Hun er med i bilen, men hadde jobb og skulle derfor ikke være med ut denne kvelden.

– Jeg tenker liksom hver eneste kveld at jeg vil bli hjemme for å ha pause, men så drar alle ut, og da får jeg ikke til å sitte hjemme. Det bare går ikke, sier hun.

For å slippe å sitte hjemme har hun derfor sagt ja til å kjøre bilen til en hun går i klasse med.

– De hørte på soundtracket til Kaptein Sabeltann. Vær så snill, kan jeg bli med dere i stedet? Bare skjenk meg så jeg ikke kan kjøre mer, trygler hun.

Victoria er ikke den eneste som er litt misfornøyd med tingenes tilstand. Mens vi er på flyplassen ser vi minst tre russejenter oppløst i tårer – og det var bare på det ene ringtreffet.

Vil heller stå alene i Finnvikdalen

Klokken er halv to når jentene bestemmer seg for at de er lei av dansing og mingling, og drar fra flyplassen.

– Her er det jo kjempedødt, sier Tiril.

– Jeg står heller alene i Finnvikdalen enn å være her mer.

Turen går videre etter et lite stopp innom Best for dopause og litt mat.

Jentene er de første til å ankomme Finnvikdalen, men det tar ikke lange tiden før en annen russebil dukker opp, og så flere.

Finnvikdalen er det eneste stedet russen får spille musikken sin så høyt de vil uten å plage noen naboer. Og er det en ting Hera kan, er det å spille høy musikk.

– Vi har et helt sykt bra anlegg inni her, det burde nesten ikke vært lov, sier Ingeborg.

Jentene deltok på Tromsøtreffet, en stor russefest der flere russebiler kan tildeles priser, for å vinne «årets lyd» blant russebilene i Tromsø.

– Det var en annen bil som vant, og det var skikkelig kjipt. Vi var helt sikker på at vi kom til å vinne, sier Tiril.

– Jeg brydde meg egentlig ikke så mye, men Tiril begynte å gråte, sier Ingeborg og ler.

Stresser ikke med eksamen

Vi er allerede to uker inn i russetiden og flere av jentene i bilen har vært ute nesten hver eneste kveld. Denne kvelden er likevel spesiell.

– Vi har eksamenstrekk i morgen klokken ni, forteller Ingeborg.

Det er ikke før etter klokken to at temaet bringes på bane. Jentene virker dog ikke veldig nervøse.

– Tror du vi hadde kjørt rundt her til langt på natt hvis vi var veldig nervøse for trekket? Nå skal vi på skolen i morgen for trekket, så skal vi dra ut natt til 16. mai, feste i 48 timer, dra hjem og sove. Også tar vi eksamen når den kommer om to uker, sier Ingeborg.

Det er likevel ikke alle som er like skråsikre.

– Hæ? Har vi eksamenstrekk i morgen? spør en forbipasserende russ forvirret før han springer videre.

Drar rett på skolen

Etter nærmere seks timer med dansing, alkohol, høy musikk og relativt lave temperaturer begynner jentene å få nok av Finnvikdalen. Klokken er halv fire på natta. Ingvild og Ingrid er allerede hentet, og Even skal på jobb om et par timer.

Trofast går turen til Best på Kvaløysletta for aller siste gang denne kvelden.

Sola skinner inn gjennom bilvinduet på vei tilbake, og russesanger med høy partyfaktor har måtte vike for en noe roligere spilleliste.

– Det er nesten ikke noe vits å legge seg nå, da klarer jeg aldri å stå opp igjen, sier Ingeborg.

Det er bare henne og Nanna igjen i bilen. Klokka er nesten blitt seks når jentene endelig kommer seg hjem.

– Det er litt sånn det blir. At man er ute hele natta og drar rett på skolen fra ringtreff. Men det er jo bare russetid en gang, sier Tiril idet resten av Tromsø sakte begynner å våkne.