Kvart på elleve torsdag 17. mai er skolegården på Kongsbakken stappfull av festkledde barn og foreldre som tripper etter å komme i gang med årets skoletog.
Korpsene er stilt opp og klare til å spille de velkjente 17. mai-sangene, og på balkongen i andre etasje i skolebygningen står fire barneskoleelever og gjør seg klare. Tre av dem skal snart tale for alle som står der ute mens sistemann skal synge.
Etter at 17. mai-komiteen har sagt sitt nikkes mot de tre guttene Linus Alexander Höper Joseph (10), Henrik Marinius Bjørkli-Eriksen (13) (begge fra Solneset skole) og Sebastian Martnes Pedersen (11), fra Steinerskolen.
SE OGSÅ VÅR STORE BILDESERIE FRA BARNETOGET HER! (For iTromsø-abonnenter)
Sannhet om hva fred og frihet betyr
Henrik er førstemann ut, og han snakker om hva som egentlig skjedde i 1814, at det ikke var verken nordlendinger eller damer til stede på Eidsvoll, men at vi likevel i dag kan feire at de ble enige slik at vi fikk vår egen konge, et demokrati og stemmerett.
Så roper han hurra, og et rungende hurra fra flere hundre barn ropes tilbake.
Nestemann er Sebastian, og i hans tale legges det fokus på hva frihet er, at man i vårt land kan søke kunnskap og ha mot til å stå for de rette verdiene og at alle har et valg – der din stemme teller.
Og sistemann Linus snakket om hva fred betyr. At i Tromsø bor det mennesker fra mange land, at flere kommer fra land med krig og at fred ikke er noen selvfølge.
Han avslutte med å si at Norge har den beste måten å feire nasjonaldagen på, der man i motsetning til andre land som viser krigsmaskinene sine, så viser Norge fram barna. Igjen ropes et rungende hurra fra alle barna i skolegården.
– Gøy men litt skummelt
– Det var gøyest da alle ropte hurra til oss. Det var skikkelig artig, sier Linus.
han har skrevet det meste av talen selv, og hadde sammen med de andre fått øvd litt dagen før.
– Jeg hørte ikke hvor høyt jeg egentlig snakket, så derfor var det greit å ha øvd litt på forhånd. Det var veldig gøy, og jeg gjør det gjerne flere ganger, sier Sebastian.
Valeria Jeanett Jensen (12) er også fra steinerskolen, og hun sang etter at guttene var ferdige med sine taler.
– Det var gøy, men også litt skummelt. Først var jeg litt spent, men så bestemte jeg meg for ikke å tenke over at så mange hørte på, og da bare sang jeg fra hjertet, sier hun før de fire elevene må løpe til sine respektive skoler.
I bakgrunnen har «ja, vi elsker» nettopp begynt. Nasjonaldagen er for full i gang.