Fredag 4. mai dro et team på 28 personer, hovedsakelig ansatte ved Fylkesmannen i Troms og noen samarbeidspartnere, til Nordkvaløya og Rebbenesøya landskapsvernområde samt Måsvær naturreservat. Da plukket totalt 3,1 tonn i løpet av tre plukketimer.
– Vi valgte fire ulike steder, og trodde ikke at vi skulle finne så mye som vi fant. Det var enorme mengder søppel og vi fikk langt fra ryddet alt. Jeg var selv og plukket i Fuglberkvika på Nordkvaløya, og vi fikk bare tatt det som lå på overflaten. Det sier litt om problemet med søppel, sier saksbehandler Lisa Bjørnsdatter Helgason hos Fylkesmannen i Troms.
Tidkrevende
Fylkesmannen har ryddet i verneområder siden 2012, men i år ble det en del av fylkesmannens embetsoppdrag å koordinere rydding av plastsøppel.
Siden 2012 har de plukket mer enn 23 tonn søppel på disse strendene. De foregående årene har Kystvakta vært med på laget, men nytt i år er at også Kystverket ble med og bidro.
– Å få ekstra hjelp fra Kystverket bidro til at vi kunne være flere personer ute på grunn av en ekstra båt, istedenfor bare en. Det er interessant for oss som sitter i den rollen vi har og se hvor ressurskrevende slike operasjoner er. Vi var ute i 12 timer og plukka bare i tre, det tar tid å få folk på land og søpla om bord i båter. Sistnevnte tok i seg selv mange timer, sier Helgason.
Gjennomfører kontroller
Plastsøppelet som ble funnet kommer først og fremst fra fiskerinæringa, men også akvakulturnæringen og husholdninger er syndere, ifølge Helgason,
– Vi har kontroller hos industribedrifter og setter søkelyset på dette hele året. Vi er ikke ute på fiskeflåtene, men vi kontrollerer avfallsplaner som skal foreligge i alle havner. I noen havner i Norge, blant annet i Tromsø, finnes det mottaksordninger for tapte fiskeredskaper.
Søppelet ødelegger naturen og påvirker dyrelivet i områdene.
– Dyr spiser plast, noe som kan skade dem innvendig og gi en falsk metthetsfølelse slik at de sulter i hjel. Fuglene tar også med seg søppelet og bruker det til å bygge reir. Da kan de sette seg fast. Reinsdyrene kan vikle seg inn i det og sulte i hjel. I tillegg brytes jo plasten ned til mikroplast, og da blir det også et problem for mange dyr.
Mest på havbunnen
Bare det siste året har det vært økt oppmerksomhet rundt plukking av plast. Det synes Helgason er positivt.
– Jeg tror absolutt at folk har fått en bedre bevissthet når det gjelder plast og opprydning. Det hjelper å rydde strender, men det er også viktig å ta hensyn til fuglene – spesielt på våren når mange ligger og hekker.
Likevel, store mengder plast blir liggende på havets bunn.
– Ser du på fakta når det gjelder plastforurensing, blir 95 prosent av søppelet som ender opp i havet liggende på bunnen. Bare fire prosent havner på strendene slik at du får plukket det. Derfor er det spesielt viktig at plastproblemet tas tak i, og at vi får stoppet kildene.