20-åringen sitter i kommunestyret for Høyre og i Utdannings- og oppvekstkomiteen, han er styremedlem i Samskipnaden ved UiT, Tromsø Museum, Tromsø idrettsråd og Troms idrettskrets.

– Jeg er også klesselger på Høyer Tromsø i sentrum, men det jeg egentlig skal drive med er å studere ledelse, innovasjon og marked.

– Har du egentlig tid til å studere?

– Jeg er nok ikke den artigste å være på kollokviegruppe med, for jeg farter veldig mye rundt, men jeg får gjort det jeg skal.

– Hvorfor roter du deg borti så mye annet enn studier?

– Vi som studerer savner ofte koblingen til virkeligheten, det blir gjerne mange bøker og mye teori. Gjennom styrearbeid og andre ting jeg engasjerer meg i så får jeg flere knagger å henge teorien på. Jeg føler at jeg får stort utbytte av det jeg gjør, og føler meg heldig som får drive på med så mye forskjellig.

Samlet inn 300.000 kroner

Intervjuet blir gjort på en kafé på campus og innimellom kommer det folk bort til Sebastian for å få en oppdatering på besøkshundene som står på utsiden og venter. Han svarer også på tekstmeldinger med korte mellomrom.

– Jeg beklager at jeg sitter på mobilen, men vi har et arrangement her i dag hvor vi har besøkshunder for studenter.

Røde Kors har en ordning hvor de tar besøkshunder med til sykehjem, men fredag samarbeidet de med Samskipnaden, hvor Henriksen er styremedlem, og UiT om å komme til campus for å møte eksamensstressede studenter.

14. mai samlet Henriksen og noen andre fra Kvaløya Sportsklubb sammen en gjeng kjente tromsøværinger på Alfheim for å sitte i telefonen i 90 minutter og be folk om å donere penger til et felles solidaritetsfond for tromsøidretten.

– Vi fikk inn 300.000 kroner på 90 minutter, det var helt fantastisk! Ideen til solidaritetsfondet kom fra Britt Leandersen i Tromsø idrettsråd, og vi syntes det var en så god idé at vi starta et slikt fond lokalt i Kvaløya Sportsklubb. I ettertid har flere andre klubber gjort det samme. De 300.000 kronene vi samla inn i mai var imidlertid til et felles fond, som medlemmer av alle idrettsklubber i kommunen kan søke på midler fra.

– Hva er et solidaritetsfond?

– Vi ønsker å skape en idrett hvor flest mulig kan delta, men vi vet at sportsutstyr kan være dyrt og at det er mye utstyrspress der ute. Med et slikt fond kan folk søke anonymt om støtte til kjøp av utstyr, reiseutgifter til Norway Cup eller lignende.

Naboen til Jens Johan Hjort

Henriksen begynte å engasjere seg i idretten som 16-åring, og så har det «ballet på seg», som han uttrykker det.

– Mitt engasjement i idrettsmiljøet har handlet om integrering og at alle skal ha mulighet til å delta. Da blir politikk viktig fordi idrett også handler mye om treningstider og bygging av idrettsanlegg. Min vei inn i politikken ble å melde meg inn i Høyre.

– Det er mange politiske partier å velge mellom, hvorfor nettopp Høyre?

– Det er mange som lurer på dét. Én av lærerne mine fra skolen kom bort og sa at han aldri hadde trodd at jeg skulle melde meg inn i Høyre. Da ble jeg litt fornærma fordi jeg mener Høyre er et parti som er opptatt av de svakeste og står for mange gode verdier. Samtidig er partiet opptatt av at det skal være rom for å lykkes, og dét synes jeg er viktig.

– Er det en vanlig fordom at folk som engasjerer seg i sosiale spørsmål hører hjemme på venstresiden politisk?

– Jeg synes venstresiden har fått en slags enerett på sosiale saker, men vi i Høyre har også en sånn politikk – og vi har blitt flinkere til å vise fram den delen. Jeg meldte meg inn da Høyre vant valget i 2011, og det skal vel også nevnes at jeg har vokst opp som nabo til Jens Johan Hjort.

– Du ble valgt inn i kommunestyret for to år siden. Hvordan er det å være så ung i politikken?

– Man er gjerne redd for å gjøre feil når man er ung, men noen ganger må man tørre å være tydelig. Jeg jobber med meg selv hele tiden for å tørre å stå for det jeg mener, men det er viktig å behandle folk med respekt. Jeg vil gjerne være kompromissløs, men aldri hensynsløs.

Adoptert fra Colombia

– Hvorfor engasjerer du deg i politikk og sosiale spørsmål?

– Jeg ble adoptert fra Colombia da jeg var tre år, og kom fra et land som er mye dårligere stilt enn Norge, så dét har nok noe med saken å gjøre. Jeg husker ingenting fra tiden der, men jeg tenker jo noen ganger på at livet mitt kunne ha vært veldig annerledes enn det er. Jeg mener at når man har ressurser og lyst, så bør man bidra med det man kan, men det er nok en egoistisk drivkraft i det også, for jeg liker å være med på ting og å bli hørt.

Henriksen er adoptert fra byen Cali og da han gikk i første klasse på skolen ble han med foreldrene til Colombia for å adoptere ei lillesøster fra Medellín.

– Jeg har ikke vært der siden, men vil gjerne dra tilbake en gang.

– Hva skal du jobbe med etter studiene, tror du?

– Før tenkte jeg at jeg iallfall ikke skulle bli politiker. Jeg er en rastløs person og synes ofte de politiske prosessene tar for lang tid. Jeg ser for meg at jeg skal jobbe med markedsføring i næringslivet, men etter hvert har jeg fått smaken for politikken. Det er veldig givende å møte så mange mennesker som står på, og så får jeg muligheten til å jobbe med det jeg tror på. Det viktigste er uansett at jeg vil fortsette å bidra, uansett om jeg starter en bedrift eller får et liv i politikken, for det er samfunnsutvikler jeg vil være.