I dag er det langt mellom gangene vi bruker rene kontanter. De aller, aller fleste transaksjoner skjer enten med hjelp av kort eller nettbank.

– Det, i kombinasjon med at velstanden i samfunnet øker, gjør det vi ikke lenger har et like sterkt forhold til pengers egentlige verdi, sier forbrukerøkonomi i Sparebanken Nord-Norge, Linda Eliassen.

Og bruken av bankkort, nettløsninger og mobilapper går lenger og lenger ned i aldersklassene.

Økning av plastkort hos barn

I hennes bank har etterspørselen etter bankkort for barn økt kraftig de siste årene. På bare halvannet år har antall kortholdere under 12 år blitt fordoblet – fra 2.200 ved årsskiftet 2016/2017 til 4.300 i dag.

I resten av banknæringen er utviklingen like dramatisk.

Ifølge Eliassen er det en utvikling man må ta på alvor.

Kontantene er på vei ut

– Vi må innse at kontantene ikke kommer tilbake – uansett hva vi mener om det. Derfor er det viktig at vi «øver» barna, og lar dem trene på bruken av elektroniske penger, sier hun.

Forbrukerøkonomen sier at det er en oppgave foreldre må ta seriøst, ellers kan konsekvensene bli alvorlige.

I dag tror mange barn – og sågar eldre ungdommer – at plastkortene er en uuttømmelig kilde til kroner og øre.

– Om man ikke forbereder barna på at det har konsekvenser å bruke penger, så kan det skapes store problemer på sikt, mener hun.

Ungdommer ofte kunnskapsløse

Selv holder hun ofte foredrag for ungdomsskoleelever, og blir stadig overrasket over hvor liten kunnskap ungdommer i 14-15-årsalderen har om hverdagsøkonomi.

– De vet ikke hva en hvitost koster, eller de vet ikke hvor man kan kjøpe den billigste pakken med tyggis, sier hun.

Når ungdomsskoleelevene får lære seg om hvor mye av lønna til en husholdning som går til husleie, transport, mat og klær, er det mange som får en øyeåpner.

Samtidig så er det ikke mange nok som tar innover seg de økonomiske realitetene i samfunnet.

Unge har mest inkassogjeld

– Vi ser at en svært stor del av inkassogjelden i samfunnet er å finne hos folk mellom 18 og 30 år, sier Eliassen.

Hun oppfordrer derfor foreldre å starte tidlig med å stimulere barnas forståelse for pengers reelle verdi.

– La de få oppleve konsekvensene av å bruke hele ukelønna på lørdagsgodterier, eller la de får se hvor lang tid det tar å spare til et Lego-sett for 500 kroner, sier hun.

Hun råder også foreldre til å dele realitetene i «voksen-økonomien» med barna når de er modne nok til det.

Må lære å prioritere

– Selv pleier jeg å si til ungene i butikken at «om vi kjøper en mango, så har jeg dessverre ikke råd til å kjøpe yoghurt. Jeg må ha penger til å betale elregningen denne uka», sier hun.

– Da skjønner barna at man er nødt til å prioritere, og at man ikke kan få alt, sier hun.