Bjørnar Hanssen (55) og Heidi Thue (55) har - etter fem års forsøk på å komme til enighet - saksøkt kommunen og Reinen Idrettslag grunnet støy og andre ulemper tilknyttet kunstgressbanen like ved eiendommen deres.

Onsdag startet hovedforhandlingen i Nord-Troms tingrett. Det er satt av to dager til tvistesaken.

Paret har bodd på Reinen siden 1999, men i 2015 så de seg nødt til å flytte.

– Vi klarte ikke å bo der mer grunnet støy og redsel, sier Thue til iTromsø.

Ti meter fra stueveggen

Høsten 2013 sto idrettslagets kunstgressbane ferdig. Da forprosjektet ett år tidligere ble presentert for de nærmeste naboene, ønsket de satsingen hjertelig velkommen

– Vi synes det var gledelig, ettersom vi selv hadde barn som spilte fotball. Da anleggsarbeidet startet, så vi imidlertid at banen kom mye nærmere enn forespeilet, sier Bjørnar Hanssen (55) til iTromsø.

Kun ti meter skilte stueveggen fra dødballinja, med et fem meter høyt ballnett som eneste skjerming mot parets eiendom.

– Det holder selvsagt ikke. Ballene dundret rett i veggen, og vi fryktet at vinduene skulle ryke og at folk kunne bli skadet, forteller Hanssen.

Treninger, fotballkamper og preparering av kunstgresset gjorde at støynivået for familien ble utålelig uten avbøtende tiltak.

NÆRMESTE NABO: Huset til Hanssen og Thue er nærmeste nabo til fotballbanen, og sier at de var forespeilet at banen skulle ligge flere titalls meter unna husveggen deres – og ikke ti meter unna dødballinja.

Flyttet for å redde forholdet

Både Hanssen og Thue forklarte i retten at de etter to år så seg nødt til å flytte fra området for å redde forholdet.

– Et vedvarende støynivå kan man bli vant til, men man klarer aldri å forberede seg på impulslyder - som når det smeller i veggen og du instinktivt lurer på hva det var for noe. Når jeg kom hjem fra jobb ble jeg kvalm og dårlig fordi jeg visste at jeg ikke fikk slappet ordentlig av, forklarte Thue.

– Skulle vi klare å holde sammen som en familie, å ikke gå rundt å være sint på hverandre hele tiden, måtte vi komme oss bort fra området, sa Hanssen.

De forsøkte å selge huset i 2015, men fikk det ikke solgt. I dag leier de ut eiendommen.

En rapport utarbeidet av takstingeniør viser at boligens verdi er forringet med 600.000 kroner som følge av kunstgresset.

Omsetningsprisen på boligen er satt til 7.390.000 kroner.

Fikk ikke uttalt seg

Da kommunen mottok søknad fra idrettslaget om etablering av kunstgressbanen, viste kommuneoverlegen til at man ved lignende anlegg hadde opplevd konflikter med naboer grunnet støy.

Det ble påpekt at man ved å redusere åpningstiden ved anlegget, også ville bedre forholdet til naboene.

– Byggesak ble også bedt om å sende søknaden til kommuneoverlegen for uttalelse i saken, men dette ble aldri gjort, sa parets advokat, Lars-Petter Liland, under sitt innledningsforedrag.

Byggesak opplyste at de hadde fått beskjed av byrådet å nærmest godkjenne søknaden på dagen, da kunstgresset allerede var på tur til Norge og entreprenøren sto klar til å begynne arbeidet.

– Fikk flere lovnader

Naboeiendommen, hvor kunstgressbanen ligger, har siden 70-tallet vært regulert som friområde. Friområdet var eid av private til kommunen ervervet hoveddelen i juni 1997. I 2003 ble det laget en grusbane for 5-er fotball nord for huset til Hanssen og Thue.

Paret opplevde ifølge Hanssens forklaring minimalt med støy fra grusløkka.

I forprosjektet til Reinen IL ble kunstgressbanen presentert som en utvidelse av denne, og det ble opplyst at støynivået ville øke litt, men ikke mye. En støyanalyse viste imidlertid at for Thuen og Hanssens eiendom ville nivåene overskride Helsedirektoratets grenseverdier.

– Vi ble lovet avbøtende tiltak dersom det skulle være nødvendig, men de kom aldri, sa Hanssen.

SAKSØKT: På benken rett overfor Hansen og Thue sitter kommuneadvokat Hanne Langseth-Eide (fra venstre), Håkon Waage Gjertsen, leder i park i kommunen, advokat Thor Hager Thorkildsen som representerer idrettslaget og nestleder i Reinen IL, Niels Kroer. Leder i Reinen IL, Tore Johnsen, var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Ronald Johansen

Fikk tilbud om støyvoll

Paret henvendte seg flere ganger til idrettslaget og kommunen, men partene lyktes ikke å komme til enighet. Saken gikk til forliksrådet.

I februar 2018 tilbød kommunen å påta seg kostnadene for etableringen av en støyvoll mellom huset og fotballbanen. Forlikstilbudet kom imidlertid med forbehold: Prosjektering måtte vise at en støyvoll ville være hensiktsmessig, etableringen måtte godkjennes politisk og paret måtte gå med på å dekke alle kostnader utover 800.000 kroner. Paret takket nei, og saken endte opp i tingretten.

I retten har både Tromsø kommune og Reinen idrettslag lagt ned påstand om at de frifinnes, samt at Hanssen og Thue dekker deres saksomkostninger.

Økte høyden på ballnettet

Leder i idrettslaget, Tore Johnsen, forteller at både kommunen og idrettslaget har strukket seg langt for å imøtekomme Hanssen og familien.

– I 2015 økte vi høyden på ballnettet til åtte meter, før det igjen ble økt til ti meter. Det kostet oss 130.000 kroner, som tilsvarer 260 årlige medlemskontingenter. Vi har i dag 275 aktive medlemmer. For oss er det en betydelig investering, forteller han.

– Vi synes dette er svært leit, og særlig at det kreves erstatning knyttet til en lovlig bygget bane. For oss som bare representerer frivillighet og foreldrebetaling - dugnad, er dette særlig kritisk, la han til.

I RETTEN: Bjørnar Hanssen (55) og Heidi Thue (55) har saksøkt Reinen Idrettslag og Tromsø kommune. Foto: Ronald Johansen

Kommuneadvokat Hanne Langseth-Eide opplyste i tillegg at kommunen allerede i 2015 gjennomførte en prosjektering av støyvoll, men at det fra kommunens side ble oppfattet slik at Hanssen og Thue ikke anså løsningen som ønskelig.

– Hanssen og Thue har anlagt plen og beplantning på deler av friområdet som er kommunens. Det er uvisst når dette skal ha skjedd. I tegningene ble støyvollen lagt her, sier hun til iTromsø.

Erstatning ikke viktigst

I sin forklaring bestred imidlertid 55-åringen at han i 2015 takket nei til forslaget.

– De presenterte det for oss, men fulgte aldri opp. Jeg tok flere ganger kontakt, men fikk ikke svar, sa han.

Ifølge parets advokat er erstatningskravet sekundært.

– For dem er det viktigste at retting finner sted og at avbøtende tiltak kommer på plass.

– Hva lyder erstatningskravet på?

– Vi har ikke satt noen endelig sum. Det får bli opp til retten å avgjøre, svarer Liland.

Håkon Waage Gjertsen, leder for park i kommunen, erkjente i retten at det har tatt for lang tid å få på plass avbøtende tiltak for familien.