– Politikerne sitter ikke med den nødvendige kompetansen som skal til for å drive butikk. De hadde trengt å jobbe litt i den virkelige verden, og ikke bare i den teoretiske, sier møbelforhandler Frank Kiil.

– Jeg vil faktisk utfordre politikerne til å komme og jobbe her noen dager. De skal til og med få tarifflønn, sier han.

Utvidelse

OPTIMISTISK: Eier Frank Kiil og butikksjef Haakon Bredrup frykter ikke et dødt sentrum. Nå har møbelforhandleren utvidet lokalene i sentrum med 220 kvadratmeter.

Eieren av møbelbutikken Kiil Tromsø AS er en av dem som har stor tro på et sterkt handelssentrum i Tromsø.

– Flere butikker sier de er redde for Jekta, men har senere flyttet ut dit selv. Da kan man ikke klage på sentrum, sier forretningsmannen bestemt.

Kiil har drevet butikk i Grønnegata siden november 2013, og har i 25 år også drevet kontraktbasert innredning av blant annet hoteller, restauranter og kantiner i hele Norge, samt flere hoteller i Sverige.

Nå har bergenseren utvidet Tromsø-butikken med 220 nye kvadratmeter. En vegg har blitt slått ned, og en ny etasje med møbler har fått utsikt til Vestregata.

– Det var en fornuftig løsning, og resultatet ble godt, sier Kiil.

Kunstig høye priser i sentrum

Selv om flere byer opplever at kjøpesentre tar en del av kundene ut av sentrum, mener Kiil det er flere løsninger på hvordan bykjernen igjen kan bli et mer attraktivt handelssted.

– Aktørene i sentrum burde jobbe bedre sammen, og det bør skje kjappere. Vi må begynne å tenke på sentrum som et kjøpesenter, og det må være et fellesskap i det hele, sier han.

Han mener også at huseierne i sentrum her burde være sitt ansvar bevisst.

– Jeg har full forståelse for at folk vil tjene penger, men leieprisene i sentrum er på Oslo-nivå. Da blir det umulig for en butikk å overleve. Jeg synes prisene i sentrum er kunstig høye.

Vil være sentrumsbutikk

SAMARBEID: Frank Kiil tror at et tettere samarbeid mellom næringsliv, kommunen og reiselivsbransjen kan blåse nytt liv i sentrum.

Det er ikke ifølge butikkeieren ikke aktuelt å flytte driften ut av sentrum med det første, men innrømmer at han har vært inne på tanken.

– Vi måtte vurdere om vi fortsatt skulle leie i sentrum, eller kjøpe et annet bygg i Tromsø. Ideelt sett skulle vi hatt et lokale på 1.500 kvadratmeter, og da er det få bygg i sentrum som egner seg, sier Kiil og legger til:

– Det kunne nok vært praktisk å ligge ved E6 eller en annen hovedfartsåre, men vi vil være en sentrumsbutikk.

Kiil mener handelsnæringen også burde se på hvordan de kan møte morgendagens behov, spesielt hvordan Tromsø kan gjøres bedre for tilreisende.

– Nordlyset er vel og bra, men folk vil ha et pulserende byliv i tillegg. Vi burde se på byen som en butikk og en merkevare. Kommunen, næringsdrivende og reiselivsbransjen bør ta dette på alvor, sier Kiil.

Bakgate i Murmansk

Han uttrykker også at sentrum visuelt sett har et klart forbedringspotensial, og peker oppgitt ut av vinduet i retning Lehnesmåttet.

– Det der ser jo ut som en bakgate i Murmansk. I tillegg står det mange tomme rønner i sentrum, og til slutt havner vi i bakevja. Vi har økonomiske muskler til å kunne bidra her, men da må det også komme bidrag fra det kommunale.

Han påpeker at politikerne i kommunen har gjort mye for næringslivet i sentrum, men at det ennå er mye som kan bli bedre.

– Politikerne sitter ikke med den nødvendige kompetansen som skal til for å drive butikk. De hadde trengt å jobbe litt i den virkelige verden, og ikke bare i den teoretiske, sier Kiil.