Kommisjonen for å granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner (sannhets- og forsoningskommisjonen), blir det offisielle navnet på kommisjonen som over fire år skal granske fornorskningspolitikken mot kvener og samer.

Torsdag behandlet Stortinget presidentsskapets innstilling, der navn, mandat og sammensetning av kommisjonen ble presentert. Tre av de 12 «fremragende fagpersonene», som det heter i innstillingen, er fra Tromsø. Ketil Zachariassen, førsteamanuensis ved UiT – Det arktiske universitet, synes oppdraget er ærefullt og spennende.

  • Les også: SV vil ha gransking av fornorskningspolitikk

Kvener og samer

Zachariassen er Førsteamanuensis i moderne historie med særleg ansvar for urfolks- og minoritetshistorie, ved Innstitutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT og har engasjert seg særskilt i debatten knyttet til synet på fornorskningen. Han mener prosessen mot kvener og samer ble opplevd forskjellig:

– Presset mot minoritetene var ulik. Man kan gjerne si at kvenene ble satt under større press over lengre tid fra myndighetene.

FØRSTEAMANUENSIS: Ketil Zachariassen, er Førsteamanuensis i moderne historie med særleg ansvar for urfolks- og minoritetshistorie, ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teolog på UiT. Han har engasjert seg særskilt i debatten knyttet til synet på fornorskningsprosessen.

Han mener også at det har hatt noe å si hvilket rettighetsvern minoritetene har hatt.

– Samisk rettsvern gjennom Sameloven og ILO-konvensjonen har hatt stor betydning for det samiske, sier Zacchariassen, og peker på at kvenene i motsetning er en nasjonal minoritet.

Fornorskningen opplevd forskjellig

I mandatet for kommisjonens arbeidet heter det at granskingsarbeidet som forsonings- og sannhetskommisjonen skal gjennomføre har som formål å «legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk».

Zacchariassen tror det blir viktig å få fram variasjonene.

– Fornorskningen var ikke en bare en isolert ting. Det var lokale variasjoner og vi må prøve å få fram mangfoldet. Folk har opplevd dette forskjellig, sier Zacchariassen som nå skal komme sammen med resten av kommisjonen for å tolke mandatet.

Biskop og professor

I tillegg til Ketil Zacchariassen, er også biskop emeritus Per Oskal Kjølaas og professor i kulturvitenskap Ivar Bjørklund oppnevnt til den fagtunge komiteen.

BISKOP EMERITUS: Per-Oskar Kjølaas er teolog og var biskop i Nord-Hålogaland fra 2002 til 2014. Han var den første biskopen med samisk bakgrunn i Den norske kirke. Foto: Reidar Ingebrigtsen

Kjølaas er teolog og var biskop i Nord-Hålogaland fra 2002 til 2014. Han var den første biskopen med samisk bakgrunn i Den norske kirke.

Ivar Bjørklund er opprinnelig fra Kvænangen, men bosatt i Tromsø, og har skrevet om fjordfolket i Kvænangen. Der har han blant annet beskrevet den etnografiske utviklingen i kvenske og sjøsamiske bosettingsområder.

Ketil Zacchariassen er klar på at kommisjonens arbeid er en del av en prosess for å forsone lokalsamfunn i nord.

– Det finnes en smerte i dette. Vi som minoritetssamfunn må også forholde oss til fortiden, sier Zacchariassen.

PROFESSOR: Ivar Bjørklund er professor i Kulturvitenskap ved UiT, og har blant annet beskrevet den etnografiske utviklingen i kvenske og sjøsamiske bosettingsområder i Kvænangen.