22. juni var det duket for åpningen av den nye Prostneset Havneterminal i Tromsø.
Torsdag formiddag ble Blindeforbundet med inn for å undersøke om bygget er universelt utformet og tilgjengelig for mennesker med nedsatt synsevne.
– Vi vil gjøre både politikere og folk mer oppmerksomme på hva som skal til for at svaksynte får like stor frihet som alle andre, sier Grete Kongsbak.
Grete er styremedlem i Blindeforbundets fylkeslag i Troms. Hun har flere ting å utsette på tilgjengeligheten i den nye havneterminalen, bygget som har blitt omtalt som Tromsøs svar på Operataket.
Ikke ferdig
Allerede før hun kommer inn hoveddøra oppstår de første problemene.
Ledelinjene, som skal føre henne fram til hovedinngangen, leder henne ikke lenger enn til midt i bakken utenfor bygget.
– Dette området er ikke ferdig. Her skal det legges et nytt belegg, poengterer Morten Andreassen, prosjektsjef i Bjørn Bygg.
LES OGSÅ: Vi ble med rullestolbruker Regine Elvevold (19) på byen: På noen av utestedene kom vi ikke inn (For abonnenter)
Hensynsløs møblering
Vel inne i bygget blir Kongsbak møtt av en vegg med store symboler. Hun reagerer på at det mangler både bokstaver og piler på skiltingen som er malt på veggen.
– Når det er så dårlig skiltet finner vi ikke fram. Jeg trodde det var kunst, ler Grete.
Mange synshemmede bruker appen TapTapSee for å tyde skilt i offentlige rom. For å kunne bruke dette hjelpemiddelet må skiltingen være utformet på en bestemt måte, noe som bare er blitt gjort i deler av det store bygget på Prostneset.
Gjengen fra Blindeforbundet reagerer spesielt på ankomst- og avgangshallen til Hurtigbåten.
Trappen er delt i oppgang og nedgang til området, men dette er ikke merket for synshemmede.
I avgangshallen er stolene plassert uten hensyn til ledelinjene på gulvet. Ved enkelte tilfeller går linjene inn rett under stolene.
LES OGSÅ: Kun én restaurant i Tromsø har tilrettelagt meny – det ønsker Blindeforbundet å gjøre noe med
Negativ utvikling
Grete opplever at tilretteleggingen i Tromsø har hatt en negativ utvikling.
Hun mener spesielt at norddelen av byen har blitt verre med hensyn til universell utforming. I hennes øyne kommer dette av uvitenhet.
– Mange vet ikke engang hva en ledelinje er. Hvordan skal vi da komme oss gjennom byen? Kan vi gå alene på butikken for å kjøpe mat? Bare det å gå i Tromsø sentrum er en utfordring, med alle fortauskanter og hull, sier Kongsbak.
Samarbeid
Både Handikapforbundet, Blindeforbundet og kommunalt råd for funksjonshemmede har bidratt under utviklingen av bygget.
De har sett tegninger underveis og gitt råd til utbyggerne. Til tross for samarbeidet sitter Kongsbak ofte igjen med følelsen av at synshemmede blir nedprioritert.
– Etter hvert som arbeidet sklir fram, utelukkes det ene og det andre. Det handler om hvor på rangstigen man er. Noen ganger føler vi nesten at vi ikke er gode nok, sier Grete.
Likevel ønsker hun å trekke fram det som er positivt også.
– Mye av tilretteleggingen er godt utført, og det virker som om de er innstilt på å forbedre det som ikke fungerer. Først når bygget er helt ferdig kan vi si noe sikkert, men vi skal følge opp. Samfunnsøkonomisk er det mye billigere hvis byen blir tilpassa alle. Vi er tross alt i 2018, så utviklinga må gå fremover. Ikke motsatt, avslutter Grete.
Skal rettes opp
Prosjektleder for Prostneset Havneterminal, Stig A. Hansen, opplevde torsdagens møte som svært nyttig, og poengterer at bygget ikke er fullstendig før i september i år.
Frem til da vil det blant annet jobbes med å rette opp i Blindeforbundets bemerkninger.
– Disse utbedringene er ønsket av alle parter, og det meste vil være på plass når bygget står helt ferdig. Havneterminalen skal være for alle, sier Hansen.