Den er merket som «svært høy risiko» på Artsdatabasens fremmedartsliste, tidligere kalt svartelista.
Sprer seg raskt
Planten er opprinnelig fra Asia, men har vært dyrket som prydplante i Norge siden 1800-tallet. I 1922 ble den for første gang observert vilt, og siden den gang har den spredt seg til hele landet.
– Det er en plante som formerer seg med frø og krypende jordstenger. Den danner omfattende kratt, og når den først har etablert har den veldig stor spredningseffekt, sier seniorrådgiver i Artsdatabanken, Lisbeth Gederaas, og fortsetter:
– Rognspirea fortrenger andre planter. Den er observert i sårbare og trua naturtyper, og særlig på de plassene endrer den tilstanden til den naturtypen.
Det er Artsdatabanken som har ansvaret for listen over fremmede arter.
– Kommer til å spre seg
Rognspirea har lenge vært plantet i anlegg som parker og offentlige bygninger. Spredningen videre i naturen har hovedsakelig skjedd ved hjelp av hageutkast. De senere årene har hekkespirea, som er i samme slekt, langt på vei erstattet bruken av rognspirea.
Ett av verdens verste ugress har slått rot i Tromsø
Botaniker ved botanisk hage, Torbjørn Alm, er kritisk til valget av rognspirea utenfor MH2.
– Det er en hardfør plante som har en tendens til å bre seg langt utenfor der den er planta. Den er mange steder i Tromsø og kommer utvilsomt til å spre seg videre. Det er bare et tidsspørsmål, sier han.
– Ikke pen engang
Alm er ikke overrasket over valget.
– Det er vanlig at landskapsarkitekter ikke har peiling på svartelista. Det er en veldig vanlig plante å bruke nettopp fordi den trives alle steder. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor den velges, den er ikke pen engang.
Alm understreker at planten er harmløs, i likhet med andre planter i rosefamilien, og ikke giftig.
iTromsø har vært i kontakt med UiT som ikke kan svare på hvem som har ansvaret for plantene. De henviser videre til 2tal som igjen henviser videre til Peab Bjørn Bygg. Der kan de fortelle at gartneroppdraget er satt videre til ulike underleverandører som alle er på ferie.
Det har derfor ikke lyktes iTromsø å få svar på hvorfor en plante på den såkalte svartelista er plantet utenfor det nye universitetsbygget.