– For vårt arbeid med økonomien, er totaliteten som er det sentrale. Vi overtok en kommune som ikke hadde ei krone på bok. Etter budsjettforslaget fra administrasjonssjefen, vil vi ha over 300 millioner på disposisjonsfond, noe som vi aldri har hatt før, sier Jens Ingvald Olsen, gruppeleder for Rødt.

– REALISTISK: Jens Ingvald Olsen (R) mener det er sparemuligheter innen helse og omsorg.

Partiet er en av de politiske arkitektene bak sparetiltakene som nå iverksettes i helse og omsorgssektoren.

Olsen mener det er realistisk å skjære ned utgiftene innen helse- og omsorgssektoren med 200 millioner innen 2019, til tross for de alvorlige avvikene iTromsø har omtalt den siste uken. I går skrev iTromsø at revisjonsselskapet Komrev Nord mente at helse og omsorgsbudsjettet for 2018 er urealistisk og bryter kommuneloven.

– Systematisk underbudsjettering

Bakgrunnen for kuttet var en ASSS-rapport i januar i år, som blant annet viste at Tromsø kommune hadde 23.5 prosent høyere utgifter i helse og omsorgssektoren enn de andre store kommunene i landet. Kristoffer Kanestrøm (Frp) mener det foregår en systematisk underbudsjettering av sektoren.

Jarle Heitmann, gruppeleder for AP, er sterkt uenig.

– Det er spesielt å hevde at man har en underbudsjettering i sektoren når vi har 23 prosent høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner, sa Heitmann til iTromsø på tirsdag.

Både Jens Ingvald Olsen og Heitmann mener at en stor del av problemene oppsto under Kristoffer Kanestrøms tid som helsebyråd. Begge mener at det var da helsebudsjettene begynte å vokse.

– For få institusjonsplasser

I 2015 ble en PWC-rapport lagt fram med en utgiftsanalyse for helse og omsorgssektoren i Tromsø. Den viste at det største problemet er mangel på omsorgsboliger og sykehjemsinstitusjoner.

MANGLER INSTITUSJONSPLASSER: Gruppeleder for Tromsø Høyre, Erlend Svardal Bøe, mener det vil bli vanskelig å komme i mål med kuttene, uten at institusjonsplasser er bygd.

Frp og Kristoffer Kanestrøm har tidligere i sommer rettet kritikk mot politisk ledelse, og hevdet det var urealistisk å gjennomføre så store kutt i sektoren, uten institusjoner på plass.

Gruppeleder for Høyre, Erlend Svardal Bøe, er også enig i Kanestrøms analyse.

– Jeg tror det kan bli store utfordringer med å komme i mål med innsparingene, uten å ha de nødvendig institusjonsplassene klare, mener Bøe.

SV vil bygge institusjoner

Pål Julius Skogholt er partileder for Tromsø SV og sitter i kommunestyret. Han mener avvikene viser at avdelingene kanskje har for lav grunnbemanning.

INSTITUSJONSPLASSER KAN FÅ NED DRIFTSKOSTNADER: – Hvis vi tar oss råd å bygge de nødvendige institusjonsplassene, så kan det på sikt løse utfordringene med for høye driftsutgifter i helsesektoren, mener Pål Julius Skogholt, som er partileder i Tromsø SV.

– Er det realistisk å spare 200 millioner i sektoren over så kort tid?

– Det har vært en klar forsømmelse over lang tid at vi ikke har bygd nok institusjoner. Vi har derfor lagt inn penger i investeringsplanen for å ta høyde for dette fremover. Fokuset vårt er å få ferdig omsorgsboliger samt sykehjemsplasser ved Kroken bo- og velferdssenter.

Skogholt mener kommunen har vært inne i en ond sirkel lenge, der høy lånegjeld har stoppet nødvendige investeringer i institusjonsplasser. Det har igjen ført til at driften innen helse og omsorgssektoren er blitt for kostbar.