Gamst er lærer ved Kaldfjord skole og over gjennomsnittlig interessert i planteliv og biologisk mangfold. I 2016 fikk hun en spesiell interesse for sopp, og oppdaget da en sopptype i fortauskanten 400 meter fra boligen sin på Strandvegen.

– Jeg trodde i utgangspunktet det var en blodsjampinjong, men var ikke helt sikker. Via nettstedet spørenbiolog.no kom jeg i kontakt med soppekspert Øyvind Weholt, som arbeider med sjampinjong.

SENDTE INN PRØVER: Slik så den ut på innsiden.

Weholt kom fram til at det er en sjampinjongart, kalt Agaricus sipapuensis, som fra før av kun er funnet ett sted tidligere. Det er ved Sipapu Ski Resort i New Mexico, USA.

DNA-testet soppen i Spania

For å komme fram til dette fikk Weholt tilsendt tørkede biter av sjampinjongen fra Gamst. Disse bitene ble DNA-testet ved et laboratorium i Spania, og undersøkt av andre eksperter på området.

– Da den ble DNA-testet fant vi ut at dette er en art som kun er funnet i New Mexico. Den er ikke funnet i Norge tidligere, det kan jeg si helt sikkert. Det finnes 40 ulike sjampinjongarter i Norge. Unni har vært veldig heldig å finne en sort som er svært spesiell. Det er en liten sensasjon i seg selv, forteller soppekspert Weholt.

SLIK SÅ DET UT: Dette bildet er fra tidligere, tatt av Unni Bjerke Gamst, da det var mye av sjampinjongen i området.

For dette er, ifølge eksperten, et stort funn.

– Det er en fantastisk interessant nyhet. Spesielt siden de geografiske områdene den er funnet i varierer så mye. Nå håper jeg at Unni og andre soppinteresserte kan lete litt rundt om i Tromsø for å se om det finnes flere av den, sier Weholt.

Det håper også Gamst på.

– Folk er ikke så interessert i sopp som ikke kan spises, men jeg håper at flere kan være litt nysgjerrige og prøve å finne ut av dem som ser rare og annerledes ut. Det er kjempeviktig for å bevare og beskytte ting i naturen, sier Gamst.

Trist om den ødelegges

Siden arten ikke finnes i Norge, er den foreløpig ikke rødlistet. Den er heller ikke lagt inn på artsobservasjoner ennå, hvor du kan registrere observasjoner av planter, dyr og sopper i Norge. Derfor er hun bekymret for hva som kan skje med den sjeldne soppen, ettersom det er bestemt at kommunen skal grave i akkurat dette området på Strandvegen for å utvide veien.

ET LITE EKSEMPEL: Akkurat på denne tiden av året ser det lille som er synlig av soppen, dets fruktlegeme, slik ut.

– Det er skrekkelig trist om den ødelegges. At det eneste stedet vi vet den finnes her er dødsdømt. Jeg skjønner at kommunen må bygge ut, og jeg har ikke tenkt å lenke meg fast, men det hadde bare vært så utrolig fint om den ble reddet og flyttet til et annet område hvor den kan «holdes i live», sier Gamst.

Utfordrende med flytting

Det vi ser over bakken er kun soppens fruktlegeme. Den «egentlige» soppen befinner seg under bakken, hvor flesteparten av soppene har lange og tråformede celler, kalt hyfer. Hyfer som ligger sammen lager et nettverk som kalles mycel, og dette utgjør sammen soppens rotsystem. Derfor ligger det en smålig intrikat jobb i å flytte et soppområde, da det kan være et stort område.

INTERESSANT FUNN: Det er kun i New Mexico at det er funnet en sjampinjong av samme slag.

– Det kan i teorien la seg flytte på, men dette er et sted hvor den tydeligvis trives. Dersom kommunen, i samarbeid med Unni prøver å gjennomføre et eksperiment hvor man fjerner litt større jordmasser rundt der hun fant soppen, kan den berges, men det er vanskelig. Så må man bare vente og se om den trives der, det kan man ikke vite for sikkert, sier Weholt.

– Det hadde bare vært så bra om det lot seg gjøre. Da hadde dette blitt en ordentlig gladhistorie, sier Gamst.