Til tross for at landbrukssamvirket og bondeorganisasjonene oppfordrer til å øke gressproduksjon til eksport, så har sen telegang i jorda og en våt juni ført til lavere fôrproduksjon enn i fjor, også i Troms.

Bønder på Kvaløya forteller iTromsø at de fleste ikke vil få fôroverskudd til å produsere for salg sørover i første omgang.

Resultatet kan bli at tromsøbøndene ikke klarer å avhjelpe tørkerammede bønder i sør, om ikke 2. slåtten blir bedre.

Tromsø senterparti mener at man må i gang med nydyrking for å øke fôrproduksjonen generelt i landet, og spesielt i Nord-Norge.

Mange små bruk

Sandra Borch er stortingsrepresentant for Troms Senterparti, og bosatt i Tromsø. Hun mener det er flere årsaker til at dyrkbar jord fases ut av produksjon.

60 prosent av all dyrkbar mark er for bøndene leiejord. Borch mener at man må gi større tilgang på tilskudd for å ta i bruk gammel slåttemark, og i tillegg dyrke opp ny jord der det er mulig.

– I Tromsø forslo vi at næringsfondet skal kunne brukes til landbrukstiltak, slik som ny dyrking. Det fikk vi ikke igjennom, og vi ser at tiltakene varierer for mye fra kommune til kommune. Vi ønsker derfor å innføre en statlig ordning med tilskudd til ny dyrking av dyrkbar mark, sier Borch.

Tilgang på drivepliktig jord

Borch mener også at noe av jorda blir brakklagt fordi en del av driveplikten ikke opprettholdes, og at korte leiekontrakter for bøndene, gjør at tilgangen på leiejord kan bli lite forutsigbart. Hun mener at dette bør løses ved at det offentlige i større grad går inn for å administrere leiejorda mellom utleier og bønder.

– Fylkesmannen har tatt initiativ til en jordbank for å kartlegge dyrkbar jordbruksareal og det er etter min mening et bra initiativ for å få oversikt over drivepliktig jord. Med den krisen som nå er i sør – så ser vi virkelig behovet for mer dyrkbar jord i nord, sier Borch.

Vanskelig eiendomsforhold

Aase Berg, som er rådgiver hos fylkesmannenes landbrukskontor, er enig med Sandra Borch i at det offentlig i større grad må forvalte driveplikten. Berg peker på at hovedutfordringen for tromslandbruket er eiendomsstruktur og mye jordleie.

– Det vanlige er at hver gårdbruker leier av mange utleiere, ofte på kortsiktige vilkår og med ulik avstand fra egen gård, forteller Berg

Ifølge Berg så er det de kortsiktige avtalene som oftest medfører svak vedlikehold av dyrkbare arealer.

– Det oppnås ofte små avlinger og bøndene må høste langt større arealer enn nødvendig. Lang transport av fôr og gjødsel medfører også økte kostnader i produksjonen, forteller Berg.