Er du en av dem som har tatt deg en dukkert i sjøen den siste uka?

Da har du sikkert lagt merke til at badetemperaturen faktisk er til å leve med. På enkelte steder har det vært målt opp mot 18 grader i overflatevannet.

Forskjell på vannlag

– Nå må man være klar over at det er stor temperaturforskjell på de helt øverste lagene i sjøen og de noe dypere. At det er varmt i overflatevannet nå, kommer hovedsakelig av det flotte været som har vært i Nord-Norge den siste tiden, sier Svein Sundby, klimaforsker ved Havforskningsinstituttet.

Men også i de sjiktene av sjøen der man måler den offisielle sjøtemperaturen, viser målestatistikk at temperaturen er langt over det normale.

2,5 grader over normalen

28. juli var den offisielle sjøtemperaturen 13,3 grader. Det er 2,5 grader over det som er normalen på 10,8 grader.

MARINBIOLOG: Jørgen Berge, professor i marinbiologi ved UiT, sier at man nå finner blåskjell på Svalbard som følge av temperaturøkningen i havet.

Ifølge Sundby er det flere grunner til at temperaturen er såpass høy. Dels selvfølgelig fordi vannet varmes opp lokalt av sol og høy temperatur i lufta.

– Dels fordi temperaturen på den såkalte Atlanterhavsstrømmen er såpass høy. De siste 20 årene har temperaturen på denne strømmen steget – og ligger nå omtrent 1,2 grader over langtidsgjennomsnittet og nærmere 2 grader høyere enn hva vi hadde i siste kalde periode på 1960- og 1970-tallet, forteller han.

At Atlanterhavsstrømmen, på folkemunne gjerne kalt Golfstrømmen, er såpass mye varmere har i sin tur flere forklaringer.

Kombinasjon av årsaker

– Vi har både naturlige svingninger i klimaet, og der er vi nå på en varmetopp. Men vi har også menneskeskapte klimaendringer – sånn at de to forsterker hverandre, sier Sundby.

EKSOTISK: Sverdfisk er en av de mer sjeldne artene som nå blir vanligere i havet utenfor Nord-Norge. Det er eksempelvis fanget sverdfisk utenfor Sørøya i Finnmark.

At havtemperaturen stiger såpass mye får betydning for dyre- og plantelivet i havet – og effektene av dette er allerede merkbart, ifølge Sundby.

– Vi har fått en del arter nordover som vi ikke hadde tidligere. Andre arter er blitt presset nordover fordi de ikke trives i så varmt vann, sier han.

Eksempler på det førstnevnte er at det nå fanges taskekrabbe og lysing helt opp til Lofoten.

Sverdfisk i Finnmark

– Vi ser også at eksempelvis raudåta nesten er forsvunnet fra Nordsjøen, og at den har spredt seg lenger nordover og østover i Barentshavet, forteller Sundby.

Andre arter som nå årlig finner veien opp mot nord er makrell, og til og med enkeltindivider av sverdfisk fanges oftere nord for Polarsirkelen.

– Det er fanget sverdfisk helt nord ved Sørøya i Finnmark, forteller Sundby.

Jørgen Berge er professor i marinbiologi ved Universitetet i Tromsø. Han sier at spredningen av nye arter er kommet langt i nordområdene.

LYSING: Torskefisken lysing kan nå fanges helt opp til Nord-Norge etter at temperaturen i havet har steget de siste årene. Lysing hadde tidligere en nordlig naturlig grense på Vestlandet.

Blåskjell på Svalbard

– Vi har eksempelvis fått blåskjell til Svalbard. Det har man ikke hatt på i hvert fall tusen år – og det er utelukkende på grunn av temperaturøkningen at dette skjer, sier han.

Temperaturøkningene ser også ut til å få vedvarende konsekvenser for klimaet i havet utenfor Nord-Norge og i Nord-Ishavet.

– De potensielle endringene i forholdene i havene blir større jo lenger nord man kommer, sier Berge.

FREMMED: Taskekrabbe er blitt en vanlig fangst på Senja og i Vesterålen. Krabba har vandret nordover samtidig som havtemperaturen har steget. 8

Han peker på at det i dag er en svært stor torskestamme–som har fått langt bedre levekår som følge av temperaturendringer.

– Polhavet–som tidligere har hatt et konstant isdekke–vil nok bli et helt åpent hav uten is om sommeren og høsten, sier Berge.