– Utgangspunktet for oss i styret i Troms Kraft er at vi til enhver tid forholder oss til det som er vedtatt av våre eiere. Når vi har en folkevalgt bedriftsforsamling så forholder vi oss også lojalt til det.
Det forteller styreleder i Troms Kraft Inge K. Hansen som kom inn som styreleder i Troms Kraft i 2013. Han opplever heller ikke at bedriftsforsamlingen er til hinder for effektiv styring av selskapet. Likevel mener han at det kan være klokt å se på ordningen på nytt:
– Når det er sagt, har jeg uttrykt offentlig før at jeg mener at bedriftsforsamlingen har utspilt sin opprinnelige rolle, sier Hansen.
Nettopp de klare linjene mellom styret, administrasjon og eiere de senere år, der de fleste beslutninger tas i konsultasjon med eierne, gjør at Hansen mener selskapet har god folkevalgt styring.
– I tillegg har vi en valgkomité under folkevalgt kontroll som utpeker styret, påpeker styrelederen.
Ikke avgjørende betydning
Hansen understreker også, at bedriftsforsamlingen ikke har avgjørende betydning i viktige saker som salg av virksomhet i selskapet eller hvor mye utbytte som aksjonærene kan hente ut av selskapet. Mange av de viktige sakene avklares også uformelt med eierne før vedtaksprosesser settes i gang. Det kan man ikke gjøre i bedriftsforsamlingen.
– Vi vil som styret i selskapet, alltid konsultere eierne og rådføre oss i saker i vesentlig betydning for Troms Kraft før beslutningsprosessene iverksettes. Det har vi gjort i hele denne perioden direkte mot byrådsleder/ordfører og fylkesrådsleder, forteller Hansen.
Den uformelle kontakten gjør at eierne ikke blir bundet opp tidlig i prosesser med store avgjørelser i selskapet, slik formell styrebehandling og vedtak i bedriftsforsamlingen gjør.
– Vi har derfor en uformell kommunikasjon med eierne, før vi igangsetter vedtaksprosesser den formelle veien via bedriftsforsamling og styrebehandling.
Hansen presiserer at det viktigste for ham som styreleder er å sørge for at eierne ikke settes i forlegenhet av styret.
– Vi sikrer oss derfor alltid å ha forankret prosessene i selskapet hos eierne, forteller Hansen.
LES OGSÅ: Nå øker Troms Kraft nettleia – så mye dyrere blir din strømregning (For abonnenter - saken er fra desember 2017)
Opplevde ukultur
Bjørn Inge Mo (Ap) ble satt inn som leder av bedriftsforsamlingen etter uroen i kjølvannet av First House-saken og satt fra 2010 til 2011. Han mener prinsippet med ei bedriftsforsamling i et offentlig eid selskap er riktig. Men likevel opplevde han bedriftsforsamlingen som arena for politisk spill.
– Slik jeg opplevde det den gangen, så virket som at satt langt inn for enkelte i bedriftsforsamlingen å ta det ansvaret de hadde med å forvalte et så stort selskap, med så store verdier på vegne av fellesskapet, forteller Mo.
Han forteller at enkelte eierrepresentanter lekket til mediene, og sto i sterk opposisjon til eierne i enkelte saker. I tillegg mente han at dynamikken mellom eiere og styret til tider var usunne.
– Jeg hadde et inntrykk at det lå en ukultur i selskapet på den tiden, der eierne automatisk hoppet etter det administrasjonen i selskapet sa. Jeg var også overrasket over enkelte av eierrepresentantene i bedriftsforsamlingen. Det fremsto enkelte ganger som en studentforening, erindrer Mo.
Likevel understreker han at det er helt vanlig at så store offentlig eide selskaper har ei bedriftsforsamling.
– Så lenge man tar ansvar for sin rolle som eierrepresentant, så vil en bedriftsforsamlingen kunne være en styrke for selskapet, mener Mo.
iTromsø gjør oppmerksom på at journalisten som har skrevet denne saken tidligere har jobbet som rådgiver for daværende ordfører Arild Hausberg.