Nyheter om Hurtigruten selger alltid her oppe i nord. Til og med noe så prosaisk som en forsinkelse et sted på ruta interesserer folk på helt andre steder langs vår langstrakte kyst. Og den 16. desember 1937 var nyhetene langt mer pikante.

Da skrev nemlig bladet «Tromsø» om «Jalusidrama på hurtigruten». Det «utspant sig på sydgående hurtigrute igår aftes».

Knivstikk i hodet

– En omreisende trekkspillkunstner hadde lagt sin elsk på konen til en reisende kramkar. Imidlertid fikk kramkaren rede på dette og blev rasende og gikk løs på trekkspillkunstneren og gav ham et temmelig stort knivstikk i hodet. Trekkspillkunstneren endte på sykehus, men kommer vel ut i dag igjen.

Og som om ikke det var nok, så avsluttes notisen med følgende korte setning som bare bidro til å skjerpe nysgjerrigheten:

– Foruten kramkaren blev det arrestert nok en mann på hurtigruten igår.

Det mest dramatiske året

Det var imidlertid alt som sto, men det var nok tilstrekkelig til litt sladder. Og årvåkne lesere kunne også arrestere journalisten på språkbruken. En «reisende kramkar» er nemlig smør på flesk. Kramkaren var i sin natur en person som dro fra sted til sted og solgte varer han brakte med seg.

TREKKSPILLKUNSTNER: Heldigvis er denne «trekkspillkunstneren» langt mer avholdt enn han som la seg etter andre menns koner på hurtigruta «Prinsesse Ragnhild» i 1937.

«Prinsesse Ragnhild» hadde bare vært i såkalt «rotasjon» siden 1931 da denne tildragelsen fant sted, og hun skulle bare få tre år til langs leia. Da hun ble overlevert var hun stappfull av nyvinninger. Hun var nemlig det første norske skipet med ekkolodd. Kjølerommet om bord var det første av sitt slag i hurtigruteflåten. Rask var hun også. Sommeren 1932 erobret hun det uoffisielle «Vestfjordens blå bånd» i skarp konkurranse med DS «Lofoten» da hun seilte over Vestfjorden (Bodø–Svolvær) på 3 timer og 44 minutter.

Hennes siste år ble også skipets mest dramatiske år. Under angrepet mot Norge 9. april 1940, søkte «Prinsesse Ragnhild» tilflukt i den bratte Hjørundfjorden i Sunnmøre. Planen fungerte og fjellsidene gjorde det vanskelig for de tyske flyangrepene.

Unøyaktige tall

Hurtigrutedriften kom etter hvert i gang igjen og den 23. oktober 1940 befant hun seg på nordgående ved øya Landegode utenfor Bodø da en eksplosjon rev i stykker bunnen på skroget.

– Den første livbåten som ble forsøkt låret var full av 20 kvinner og barn. Tyskerne var misfornøyd med at det gikk så sakte at de kuttet taljen slik at den gikk rundt i lufta og passasjerene gikk i sjøen. Sekunder etter fikk de livbåten over seg. 15 av dem døde, fortalte redaktør Sigvaldsen til NRK i 1945. Selv overlevde han bare så vidt forliset som tok minst 229 menneskeliv – 54 (av 75) norske passasjerer og 25 av mannskapet (på totalt 50). Nøyaktig antall har vært vanskelig å fastslå i ettertid da det også befant seg mange tyske soldater om bord, men tyske myndigheter ønsket ikke å opplyse om nøyaktig antall. Årsaken var sannsynligvis en mine. Da ble «Prinsesse Ragnhild» det første av totalt 13 hurtigruteskip som gikk ned under andre verdenskrig, bare ett av dem et ordinært forlis.