iTromsø skrev mandag kveld om Sommarøyveien 45 som ble solgt for 5,1 millioner kroner og dermed satte ny prisrekord i bygda. Etter det iTromsø får opplyst, skal boligen benyttes som feriehus, mens utleiedelen skal leies ut til fastboende. At stadig flere ønsker å kjøpe feriehus i området, og dermed driver boligprisene opp, er ikke udelt positivt, mener utviklingslaget.
– Det er klart at folk som kjøper hus her og bruker dem som hytter er et problem. Det gjør det vanskelig for folk å etablere seg her, sier styreleder i Brensholmen/Sommarøy utviklingslag, Lars Helge Molia.
I bygda, som har omtrent 600 fastboende dersom man inkluderer innbyggerne på Brensholmen og Hillesøya, ligger gjennomsnittsprisen på en enebolig på 2.447.666 kroner. Av de 28 eneboligene som i løpet av de siste fem årene ble solgt, var 12 av dem bygget mellom 1970 og 1980. Kun tre av boligene ble bygget etter år 2000, og der var kvadratprisen dobbelt så høy.
– Det er tøft for dem som vil etablere seg, men det er det også andre steder. Prisene er på vei opp over hele landet, sier Molia.
Les også: Dette er inntektstoppen på Sommarøy (For abonnenter)
Savner lokal forankring
Det som er spesielt med Sommarøy er imidlertid at bygda står overfor en ny kommunedelplan hvor det er foreslått tunge restriksjoner på utbygging grunnet nye hensynssoner for kulturminner, landskap, naturlandskap og landbruk, samt en ny sikringssone for nedslagsfelt for drikkevann. Dersom det bygges lite og prisene drives opp, blir ifølge Molia situasjonen utfordrende.
– Utviklingslaget mener ikke at kommunen bør gi frislipp på utbygging her, men heller at man er restriktiv med det, men samtidig oppfordrer til å bygge boliger som er attraktive for dem som ønsker bo her, men ikke for dem som ønsker seg feriehus. Det vi savner er at kommunens planer forankres lokalt, sier styrelederen.
Les også: Boligprisene stiger i Tromsø
– Handler om ansvar
Grunneier Kjell Ove Hveding synes det er leit at unge ikke lenger rekker opp i budkrigene på hus som det som ble solgt forrige fredag, og at boligen skal brukes som feriehus.
– Men det er ikke boplikt i Tromsø kommune, så vi kan ikke styre det. Da vi solgte huset etter vår mor, bestemte vi oss for at vi ikke ville selge til noen som ikke aktet å bo her, selv om det ble levert et høyere bud. Det hele er avhengig av hvor ansvarlig selgerne ønsker å være. Likevel kan man ikke hindre markedskreftene, og det er ingenting galt i å ønske å selge for mest mulig, sier han.
LES OGSÅ: Disse eiendommene skiftet eier i juli (For abonnenter)
Positiv til ny prisrekord
Han peker på at selv om prisøkningen medfører enkelte utfordringer, den også viktig for mange som har investert i bolig i bygda.
– De kan nå gå til banken og vise til hva man får for et hus her ute. Det er flere som har sagt til meg at de skal skaffe seg ny takst nå, sier han, og fortsetter:
– Når er relativt lite hus med knapt ett mål tomt og litt fjære går for 5,1 millioner kroner, er det klart at det er positivt for de unge som står i startgropa og skal bygge. Er tomta attraktiv og grei, så er det mye lettere å få lån nå. Samtidig koster det jo mellom 4 og 5 millioner kroner å bygge nytt i dag, og da er det vanskelig å få banken med på det om boligprisen ligger på like over 2 millioner kroner.
Balanse
Det forutsetter imidlertid at man får bygge på de attraktive tomtene.
– Jeg har forståelse for at kommunen ikke ønsker at man bygger igjen fjæra, men man kan heller ikke følge 100-metersregelen slavisk. Mange av tomtene i forslaget til ny arealplan er holdt av til familie eller ligger på ikke-salgbare tomter der unge mennesker ikke tør å investere. Det er den balansen vi savner fra planleggerne: Det å tilrettelegge for gode tomter, samtidig som man ivaretar ferdsel, strandsone og disse tingene her, sier Hveding.