Det var i egenskap av stillingen som leder for Framsenteret at UiT-rektoren mottok en symbolske nøkkel fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Det skjede da nybygget til Framsenteret ble offisielt åpnet onsdag.

– Vi har fått et bygg som gir oss gode forutsetninger for å skape et kraftsenter for forskning på klima og miljø i Tromsø, sa Husebekk.

24.500 kvadratmeter

Framsenteret (tidligere Polarmiljøsenteret) ble oppført av Statsbygg og sto ferdig høsten 1998, på oppdrag fra Miljøverndepartementet etter at Stortinget i 1993 vedtok å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. I mai 2015 vedtok regjeringa en utvidelse av Framsenterets bygg.

Med Fram II sine 9.454 kvadratmeter og prislapp på 522 millioner kroner, disponerer Framsenteret totalt 24.500 kvadratmeter fordelt på syv etasjer. Rundt 500 ansatte har sin arbeidsplass her.

Standard miljøbygg

– Det er en stor glede for Statsbygg å overlevere Fram II innenfor kostnad og tid. Her blir det 195 nye arbeidsplasser og laboratoriearealer, og en lysgård som møtested for større forsamlinger. Fram II var et pilotprosjekt i Framtidens byer i utviklingen av passivhus. Det har nå blitt standard, sa Kristin Fevang, assisterende byggherredirektør i Statsbygg.

KVINNEPORTRETT: Kunstner Anne-Karin Furunes foran portrettet hun har laget av Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943), den første kvinnelige forskeren på Svalbard og en av Norges første naturvernere. Bildet står utstilt i lysgården på Fram II.

Alvorlig bakteppe

Hun overleverte en symbolsk nøkkel til klima- og miljøministeren som en markering av at Fram II er åpnet.

– Med dette er det nådd en milepæl. Arealet er blitt dobbelt så stort og Framsenteret rommer et stort og viktig forskningssamarbeid i nord. Sist vinter er den varmeste som har vært registret og det har aldri vært registrert så lite is og så mye åpent hav. Det er et alvorlig bakteppe for åpningen av Fram II, sa Ola Elvestuen.

Viktig forskning

Framsenteret starter i disse dager et nytt forskningsprosjekt som heter «Plast i Arktis». Bakgrunnen er fokuset på plastforurensningen i havet, og målet er å finne ut om og hvor skadelig plasten kan være for menneskekroppen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener prosjektet er viktig.

– Vi må både stoppe tilsiget av plast i havet og det må ryddes opp, samtidig trenger vi forskning på effektene og påvirkning av plast på miljø og mennesker, sier Elvestuen.

Han mener forskningen kan få ha betydning langt ut over landets grenser, og at kunnskap er viktig for å iverksette nødvendige tiltak.

– Forskningsprosjektet kan bidra til økt kunnskap for å forstå alvoret. Internasjonalt er plastforurensning et stort problem, og vi trenger forskningen for å synliggjøre hvilke tiltak vi må sette i verk både nasjonalt og internasjonalt, sier klima- og miljøministeren.