Daglig leder i Kirkens Bymisjon i Tromsø, Ann Karina Sogge, minnes avdøde Else Antonsen som en menneskevenn.

Dansken flyttet i 1958 fra Danmark til Tromsø, hvor hun har jobbet som sykepleier på sykehuset. 85-åringen har også i en årrekke jobbet frivillig for Kirkens Bymisjon og Røde Kors.

– Hun var hos oss senest nå på mandag, og laget fantastiske kjøttkaker. De var helt usedvanlig gode, sier Sogge.

Menneskevenn

Hver mandag, før klokken 09 om morgenen, møtte hun to av de ansatte på rusomsorgen i Kirkens Bymisjon, for å lage mat, som så ble servert til gjestene klokken 12.

Det vil si – den første mandagen i hver måned kunne hun ikke komme, for da smurte hun snitter til en gruppe mennesker gjennom Røde Kors.

Daglig leder i Kirkens Bymisjon, Ann Karina Sogge, forteller at de ansatte ved Bymisjonen har vært i sorg de siste dagene. Foto: Tom Benjaminsen

– Else var en menneskevenn, som jeg gjerne vil fortelle om og skryte av, og som jeg er takknemlig for å ha møtt, sier Sogge.

Det har de siste dagene vært sorg blant de ansatte på Bymisjonen.

– Vi har snakket mye om henne nå, og tenkt at hun er en sånn person som for alltid kom til å være der. Hun hadde en jernhelse uten like, og gikk på butikken, bar varene hjem i poser – til tross for at hun var 85 år. Hun var en blid, festlig og støttende dame, og vi var glade i henne, sier Sogge.

Bestemt, varm og god

Antonsen jobbet som sykepleier i sitt yrkesaktive liv, før hun har brukt mye tid med frivillig arbeid. Blant annet har hun i flere år vært besøksvenn i Røde Kors, og i sommerhalvåret har hun vært med og arrangert Røde Kors sin ukentlige gåtrim for seniorer.

Hun var en effektiv kvinne. Sogge beskriver en bestemt, varm og god dame, som hadde full kontroll på kjøkkenet.

– Hun jaget andre bort, der skulle hun «rule». Arbeidet hun gjorde har vært veldig viktig for oss. Vi er veldig heldige i vår organisasjon, som har mange stabile og trofaste frivillige, og det er litt av grunnen til at vi har holdt det gående i 30 år, sier Sogge.

– Tragisk situasjon

De ansatte på bymisjonen tenker nå på Antonsens familie, og på sjåføren av lastebilen.

– Det er en trist og tragisk situasjon. Vi var ikke klare til å ta imot et sånt budskap i det hele tatt. Det kom som en veldig stor overraskelse, og minner oss om at vi må ta vare på dagene. Vi må aldri legge oss uten å si god natt til våre kjære, hvis vi har kranglet.