UNIVERSITETET: Vi møter byrådslederen på UiT – Norges arktiske universitet. Han deltar på Den Nordnorske styredagen. Om kun to timer skal han være på plass på byrådsmøtet på rådhuset. Det har vært noen travle år for 43-åringen og 14. oktober må han levere fra seg nøkkelen til sitt kontor på rådhuset.
– Man er på jobb døgnet rundt som byrådsleder. Det er klart at å være på jobb 24/7 er krevende. Jeg har klart å blokkere ut ferier. Når det er ferie, så er det ferie. Da skrur jeg av telefonen og er ikke tilgjengelig. Det er nødvendig for å overleve, sier Hilmarsen.
– Er det noe du har måtte prioritere bort som følge av din stilling?
– Det har blitt lite jakt og fiske, sier han raskt før han fortsetter:
– Man har mindre fritid og styring over egen hverdag, men det er en pris man må betale for å ta på seg et slikt verv. Man ikke skal klage over det. Jeg har også fått være med på mye artig som veier opp, forteller han.
– I januar ble det mye bråk innad i partiet Høyre. Det startet på nominasjonsmøtet til Tromsø Høyre der Jens Johan Hjort foreslo å vrake deg til fordel for Anne Berit Figenschau. Har du vært bitter over dette?
– Jeg prøver å ikke være en bitter person. Jeg tror at hvis nominasjonskomiteens innstilling hadde blitt vedtatt, så hadde ting sett veldig annerledes ut nå. Jeg tror ikke vi hadde fått det skifte vi fikk i Tromsø. Høyre sto av det kuppforsøket som kom. Jeg er veldig glad for at partiet anerkjenner de spillereglene som er i en nominasjonsprosess og tok det valget man tok, sier han.
– Jeg må spørre en gang til. Er du bitter?
– Jeg prøver å ikke være bitter, sier han igjen.
– Ble du skuffet over valgresultatet i år?
– Ja. Det er klart man blir. Vi har gjort veldig mye bra for Tromsø gjennom alle de sakene vi har klart å lande og fatte vedtak om, men vi har vært for dårlige til å fortelle det. Det gjelder blant annet passasjerterminal på Prostneset, Tromsøbadet, Otium, Stakkevollveien og passasjerterminalen på flyplassen Uansett, valg er valg, og det skal man respektere.
– Hva er det du føler dere kunne håndtert bedre i løpet av de fire årene?
– Skytebanesaken. Det at den ikke ble landet ganske tidlig slik byrådet ville er veldig synd. Man kunne vært i gang med skytingen i år hvis man bestemte seg for Simavika, men der klarte ikke kommunestyret å ta en beslutning. Vi måtte utrede nye alternativer.
– Syns du det er synd at du ikke får gjennomført de resterende planene til byrådet?
– Min erfaring er at fire år i politikken er veldig kort tid. Dette er fordi man setter i gang store prosjekter. Et eksempel på dette er Tromsøbadet. Vi satte i gang dette med en gang og fikk først vedtatt det i kommunestyret rett før valget. Det bør gå raskere. Samtidig vet jeg at tingene vi har gjort er det blitt endelige beslutninger for. Jeg er stolt over det vi har fått gjennomført.
– Hva er planene dine fremover nå?
– Jeg har vært med i kommunestyret siden jeg ble innvalgt i 1991. Det er en lang periode og det er jo ei tid for alt. Jeg er innvalgt i kommunestyret i fire år nå. Jeg er innstilt på å gjøre en god jobb der og passe på at prosjektene vi satte i gang blir gjennomført.
– Hva slags følelser sitter du igjen med nå som du må forlate kontoret ditt?
– Det å levere nøkkelen til kontoret blir sikkert litt vemodig, men jeg tror det skal gå greit.
– Hva vil du savne mest?
– Alle de gode kollegaene som er ansatt i kommunen. Jeg har hatt fantastiske kollegaer i byrådet og politiske rådgivere, sier han.
