Herman om Tromsø-OL: – Vi ville hatt en ny E8, flyplass med internasjonale mål og idrettsanlegg til nordnorsk ungdom

Mange av Tromsøs og landsdelens største utfordringer ville vært løst med et OL, mener Herman Kristoffersen. Han gir regjeringen skylda for at det ble nei.

HADDE EN OL-DRØM: Herman Kristoffersen mener OL-søknaden hadde for lite støtte i regjeringen.  Foto: Tom Benjaminsen

Eksklusiv

Kristoffersen var den som vaiet sterkest med det norske flagget på toppen av Fjellheisen da OL-ideen ble lansert i 2003.

Med Tromsøs stadig økende folketall, gammelt veinett og sprengt hallkapasitet for idrettene, opplever byen store voksesmerter.

Kristoffersen mener Tromsø hadde taklet disse problemene langt bedre dersom det faktisk hadde blitt et OL her.

– Alt av infrastruktur hadde vært ferdig nå. E8, flyplass med internasjonale mål og oppgradering av alle veier. Alle idrettsanleggene hadde stått ferdige og blitt brukt av nordnorsk ungdom etter OL. Ingen hadde trengt å dra sørover for å bli god i idretten sin, som for eksempel Johann Forfang. Vi hadde mest sannsynlig også hatt gratis buss i byen – som den første byen i landet, sier Kristoffersen til iTromsø.

LES OGSÅ: Slik ble Tromsøs OL-drøm knust

– Regjeringen har skylda

Et OL hadde krevd en storstilt hotellbygging og ville skapt tusenvis av nye arbeidsplasser.

For nesten 14 år siden – da OL-ideen ble lansert – spurte iTromsø han følgende: «Hva om søknaden blir avslått?»

Da svarte Kristoffersen:

«Søknaden vil uansett ha en verdi. Da har vi synliggjort både oppgavene og mulighetene vi har.»

– Hva tenker du i dag?

– Oppgaven til politiske ledere er nettopp å identifisere utfordringene. Visjonen om OL var så stor at alle andres visjoner kunne finne sin plass inne i den. Derfor fikk den så stor støtte i politikk og næringsliv i Nord-Norge, sier han.

OL-JUBEL I 2004: Tove Karoline Knutsen, Tor Lægreid og Herman Kristoffersen kunne skåle 6. januar 2004 etter at det ble klart at idretten går inn for Tromsø som Norges OL-kandidat i 2014.  Foto: Ann Sissel Jensen

 

Kristoffersen er tydelig på at OL-prosjektet ikke hadde nok støtte i regjeringen, og at det var derfor det ble nei til statsgaranti.

– Skylda er det regjeringen som til syvende og sist har. Er det noen som tror at idrettsministeren (Trond Giske, journ.anm.) hadde sittet så rolig om Trondheim hadde blitt valgt som sted for mesterskapet og så fått nei av Tove Paule og nikkersadelen på Østlandet? Da hadde det plutselig vært en altfor stor avslutning til at idretten alene kunne få stå for den. Alle hadde blitt kalt inn på teppet til Jens (Stoltenberg) og Trond og fått vite hvor skapet skulle stå, uttaler Kristoffersen.

Trond Giske har vært sykemeldt den siste tiden. iTromsø har forelagt Kristoffersens uttalelse til hans rådgiver, Bård Flaarønning og samtidig sendt ham noen spørsmål om OL-prosessen. Flaarønning skriver i en SMS at Giske ikke har mulighet til å gi noen kommentarer.

Men i 2008, da idrettsstyret hadde trukket søknaden om statsgaranti for Tromsø-OL, sa Giske dette:

– For regjeringen er det lite aktuelt å behandle andre søknader om OL. Det gjelder både i 2018, og i 2022. Vi kan ikke gjøre dette hvert fjerde år.

Veritas-rapporten som konkluderte med at et Tromsø-OL ville koste staten 19 milliarder kroner, kommenterte Giske slik til VG den gang:

– Prisen rapporten kommer fram til, er i mine øyne prisen på et OL – og ikke for et Tromsø-OL. Spørsmålet blir da om Norge skal ta på seg et OL-engasjement. Jeg mener ja.

Stensbøl uenig

Bjørge Stensbøl, som var daglig leder i Tromsø 2018, er ikke enig med Herman Kristoffersen i at det var regjeringens feil at det ble nei til OL.

– Det var idrettens ledere i østlandsområdet som torpederte søknaden. Den er det ingen tvil om, uttaler Stensbøl.

– Men Kristoffersen mener regjeringen var for passiv?

– En OL-søknad må det være idretten som bestemmer. For regjeringen passet OL perfekt inn i nordområdesatsingen, som blant annet Jonas Gahr Støre var veldig involvert i, svarer Stensbøl.

– Brennevinet fløt

Herman Kristoffersen befant seg i Sør-Amerika – på en ett års lang reise – da det ble et endelig nei i 2008.

– Hva mener du er den største feilen som ble gjort av Tromsø 2018 AS?

– Det er farlig å være for sikker på slikt. Jeg tror mer krefter skulle vært brukt på å forankre saken i folket og ikke bare hos såkalte beslutningstakere. Det var de som til slutt sviktet.

– Er OL-flammen i Tromsø helt død? Tror du det kan bli aktuelt med en søknad fra nord igjen?

– Det må du spørre politikerne som nå styrer om. Behovene er i alle fall der ennå, for lite har skjedd. Pengene som «Nei til OL» sa regjeringen kunne bruke på Nord-Norge kom selvsagt aldri. Det var bare en retorisk bløff.

(Saken fortsetter etter grafikken.)


Det er i senere tid blitt kjent at Norges idrettsforbund brukte minst ti millioner kroner på konsulenter – og fem av dem til PR-byrået First House for å få OL til Oslo i 2022.

– Fem millioner er ingenting her. Oslo brukte hundrevis av millioner. Idrettsstyret brukte mange millioner på regninger i Sotsji-OL. Brennevinet fløt og de kjøpte omtale i hele verden for å vinne. Alt av kjendiser sto utenfor valglokalene og nødet på folk stemmesedler for å få et flertall for OL i Oslo i den såkalte folkeavstemninga. Til slutt ble det hele så pinlig at selv Høyre måtte trekke pluggen for prosjektet. Men tro aldri at det er ferdig med det. Trollet dukker opp igjen, sier Kristoffersen.

– Kjenner du på bitterhet for at det ikke ble en OL-søknad fra Tromsø?

– Nei, jeg kunne ikke gjøre noe med det fra Sør-Amerika. Andre måte ta over stafettpinnen. OL var ikke mitt. Det var Nord-Norges, svarer Herman Kristoffersen.

– Overholdt budsjettene

Inge Andersen – som var generalsekretær i idrettsforbundet fra 2004 til 2017 er forelagt Kristoffersens uttalelse om idrettens millionregning fra Sotsji.

– Jeg har sluttet som generalsekretær i Norges idrettsforbund og ønsker ikke å gi noen spesifikke uttalelser til en sak som ble avsluttet av idrettsstyret i oktober 2008. Som tidligere generalsekretær i NIF har jeg forholdt meg til de vedtak idrettsstyret har fattet, og de fullmakter som har tilhørt stillingen som generalsekretær. Idrettsstyrets vedtatte budsjetter ble overholdt i alle mine år som generalsekretær i NIF, sier han til iTromsø.

På generelt grunnlag henviser han til «Evalueringsrapport om norske OL-prosesser», som ble overlevert til idrettsstyret den 17. mars 2015 av et eget nedsatt utvalg av daværende idrettsstyre for perioden 2011–2015.

– Rapporten tar for seg alle de tre OL-/PL-prosessene som var i min tid som generalsekretær, det vil si Tromsø 2018, Oslo 2022 og Lillehammer Ungdoms-OL 2016. I tillegg har det nevnte utvalget også evaluert prosessen vedrørende OL-/PL Tromsø 2014, som ble behandlet av idrettsstyret før jeg ble ansatt i NIF, sier Andersen.


 

INTERAKTIV: Grafikken viser hvor de ulike OL-anleggene var planlagt i Tromsø. Hold musepeker over (laptop) eller trykk (mobil).

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

Eksklusiv