Det er ingen som gidder å telle, men ifølge Audun Hetland går det rundt 20.000 skred i Troms i løpet av et år, men de aller fleste av disse er ufarlige for mennesker.

– Ni av ti som omkommer i skred har selv utløst skredet. Hvis vi kan tilrettelegge for at folk tar bedre vurderinger i skredterreng så kan man berge 90 prosent av dem som omkommer i skred, sier Audun Hetland, forsker ved skredsenteret Center for Avalanche Research and Education, til iTromsø.

– Det er stadig mer folk i fjellene, men er det også flere skredulykker?

– Nei, det var langt flere ulykker for rundt ti år siden. I 2012 var det tolv skredulykker i løpet av like mange måneder. Da vi så et helikopter i lufta så visste vi hva som hadde skjedd. Det året var det flere omkomne i snøskred enn i trafikken her i Troms, og det er veldig mange flere som ferdes i trafikken enn til fjells. I fjor, derimot, var det kun én dødsulykke da en turist ble tatt av et skred i Lyngen.

– Hvorfor går folk på ski der det er skredfare?

– Det er jo en fantastisk opplevelse å stå på ski, og det er fabelaktig å bevege seg i de bratte fjellene vi har i Tromsø.Folk har alltid hatt lyst til å klatre på de høyeste fjellene, slik er det bare, og her ligger det veldig til rette for det. Å gå på topptur har også blitt populærkultur, så det spiller nok også inn.

Tre faktorer som utløser skred

Hvis man holder seg hjemme eller feirer påsken i byen, så er risikoen for å bli tatt i snøskred tilnærmet null – med mindre man teller takras, da. Hetland vil likevel ikke at folk skal holde seg borte fra fjellet.

– Nei, man må ikke holde seg hjemme. Fjellet og skikjøring er kilder til fantastiske opplevelser. Vi ville ha mislyktes hvis vi truet folk til å sitte hjemme, men man skal holde seg unna snøskredterreng på dager hvor skredvarselet tilsier det. Når du står der og vil hoppe i det og sette utfor, trekk i håndbrekket, pust dypt noen ganger og tenk deg om, men kom deg for all del ut på tur.

– Hvilke faktorer må være til stede for at det skal gå skred?

– Vi snakker gjerne om tre faktorer som utløser skred: den første er bratt terreng, og det har vi overalt langs kysten i Norge, særlig her i Troms. Det andre er snø av en viss kvalitet, altså med lagdeling i snøen og lignende, og med varierende vær og mye nedbør så har vi også denne andre faktoren hver vinter her i Tromsø. Den tredje er den utløsende faktoren. Et snøskred kan gå av seg selv, slik vi har sett mye av den siste tida, men de skredene som tar liv er de som folk utløser selv.

Seilbåt som lesesal

Hetland er født og oppvokst i Fister kommune i Rogaland, men etter en invitasjon til å seile rundt Stillehavet i tre år havnet han til slutt i Tromsø.

– Den historien jeg pleier å fortelle når folk spør meg om hvordan jeg havnet her, og den er nesten helt sann, er at jeg ble invitert til å seile verden rundt og derfor trengte penger. Studielån kan jo brukes til å finansiere studier, men det kan også brukes til å betale for andre ting. Jeg gikk derfor på leting etter et studie hvor det ikke var krav til oppmøte bortsett fra til eksamen, og fant da en bachelorstudie i psykologi ved UiT. I 2002 kjøpte jeg pensum og ble med tre andre på en seiltur over Atlanterhavet, gjennom Panamakanalen, rundt Stillehavet og hjem igjen. Turen tok tre år. Seilbåten Sumithra er en 34 fot lang Taos, bygget i 1979. Jeg dro til Tromsø en gang i året for å ta eksamen og kjøpe pensum for neste år.

– Ikke akkurat den mest pliktoppfyllende studenten?

– Seilbåten gikk veldig sakte så vi hadde kjempegod tid til å lese. Det var en perfekt studiehverdag uten avbrytelser, så vi fikk toppkarakterer hele gjengen. Deretter flytta jeg til Tromsø og gikk videre på mastergradstudie.

– Les ferdselsrådet

Ulykkesstatistikken har gått drastisk ned de siste årene. Man vet ikke helt hvorfor, men Hetland mener man kan peke på et par ting:

– Skredvarslinga til Norges vassdrags- og energidirektorat har vært veldig viktig. Der får man kvalifiserte råd om hvilke steder man bør holde seg unna. Det andre som har skjedd er at folk er blitt utrolig flinke til å ta snøskred på alvor. Da jeg begynte å gå på ski her i Tromsø for ti år siden, var det nesten ingen som snakket om snøskred. Nå snakker folk om det, og dét er viktig for å ta gode valg.

– Faregradsskala for snøskredvarsling har fem nivå: 1-liten, 2-moderat, 3-betydelig, 4-stor og 5-meget stor. Er det slik at man kan ferdes trygt på de to laveste nivåene, men bør holde seg hjemme på de tre øverste?

– Disse tallene sier egentlig ikke så mye for den som skal gå på ski, de er heller et signal til blant andre politiet om hvilken beredskap de skal ha i tilfelle de må rykke ut. For turgåeren kan det være like greit å se helt bort ifra dette tallet, fordi man da lett kan tenke at faregrad 2 er ufarlig, men dét trenger det ikke å være. Les heller det som står beskrevet som skredproblem og ferdselsråd i varslinga, der står det mer detaljert hvor du bør gå og hvor du bør holde deg unna.

Ingunn skre
Markus Landrø
Lars Flatø Nessa