Det ser ut som en enkel jordgamme med gress på taket, men inni skjuler det seg krigshistoriske skatter fra andre verdenskrig. Det er ikke så mange som vet om museet, siden det ligger litt utenfor det vante turisttråkket i sentrum.

Krigshistoriske ildsjeler

ILDSJELER: Både John Berg og Leif Arneberg har en fortid i forsvaret med interesse for krigshistorien. Nå er de blant de 25 ildsjelene som holder liv i Tromsø Forsvarsmuseum og jobber som frivillige når museet er åpent fra mai til september.

Leif Arneberg plukker fram nøkkelknippet for å låse opp de solide hengelåsene til den grå jerndøra. John Berg må imidlertid tre støttende til med riktig nøkkel, før den siste låsen lar seg åpne.

De to mennene tilhører en gruppe lokale krigshistoriske ildsjeler som de siste 24 årene har drevet Tromsø Forsvarsmuseum på og rein og skjær idealisme og dugnad. I dag teller gruppa rundt 25, de fleste godt voksne menn.

Leif Arneberg, som for øvrig fylte 50 år da museet ble åpnet 6. mai 1994, og fyller 74 år i morgen når det er klart for 25. sesong. Han er den eneste som har vært med helt fra begynnelsen av, og selv om helsa har vært bedre, stiller han trofast opp.

– Da vi åpnet i 1994 var det så vidt vi hadde noe å vise fram. Nå har vi ikke plass til mer, sier han.

"Tirpitz"-utstilling

KRIGSEFFEKTER: Engelske Michael Smith ga i 1987 denne samlingen med krigseffekter til Tromsø Museum. Farens hans var soldat i de britiske styrkene i Tromsø i 1945 og tok med seg gjenstandene hjem til England. Sønnen mente de hørte hjemme på et museum i Tromsø, og står nå utstilt på Tromsø Forsvarsmuseum. Utlånt av Tromsø Museum.

På innsiden av den grå døra fører en bratt betongtrapp ned i bunkeren som de tyske okkupantene brukte som ammunisjonslager for kanonbatteriet på utsiden. 73 år etter at tyskerne kapitulerte kan folk som ikke opplevde fem år med krig, få et lite innblikk i Tromsøs krigshistorie.

– Alt i denne bunkeren omhandler og inneholder materiell fra «Tirpitz». Opp gjennom årene har folk levert inn gjenstander til oss, og jeg tror vi fikk inn noe i løpt av fjoråret også. Vi har sikkert mange hundre, kanskje tusen gjenstander fra «Tirpitz», her.

At slagskipet «Tirpitz», Hitler-Tyskland stolthet sjøsatt 1. april 1939, spiller en så stor rolle på Tromsø Forsvarsmuseum, er ikke tilfeldig. Skipet lå i norske fjorder fra 16. januar 1942 til det ble bombet 12. november 1944 og endte nesten i fjæra ved Håkøya.

Over en kopp kaffe

NY MUSEUMSSESONG: Søndag 6. mai klokken 12 åpner Leif Arneberg og de andre museumsentusiastene dørene på Tromsø Forsvarsmuseum, for 25. sesong med «Tirpitz»-utstilling og annen lokal krigshistorie.

Vraket ble hogget i biter i perioden 1947 til 1955, og i årene etter har mange dykkere hentet opp gjenstander fra sjøbunnen og vrakrestene som ligger igjen.

Leif Arneberg er sørfra, men har bodd i Tromsø i 44 år. Han jobbet 40 år i marinen inntil han pensjonerte seg i 2002. Han jobbet på marinebasen Olavsvern, som ble nedlagt i 2008.

Ideen om et krigshistorisk museum oppsto over en kopp kaffe på slutten av 1980-tallet.

– Det var en spesiell anledning som ga starten til museet. Jeg satt sammen med noen lokale krigsveteraner i Tromsø og drakk kaffe da det ble snakk om hvorfor Tromsø ikke hadde tatt vare på noe fra krigen som kunne fortelle hva de hadde vært med på. Det syntes jeg var så ergerlig at jeg ville finne på noe for å få til ei utstilling, forteller Leif Arneberg.

– Sett i gang!

– SPESIELL GJENSTAND: Flottøren stammer fra et amerikansk «Hellcat», brukt under bombingen av «Tirpitz» i Kåfjorden ved Alta. – Denne flottøren er spesiell. Det er en dropptank som ble brukt for ekstra flybensin på grunn av lange flytokt. Når tanken var tom ble den «knipsa» av flyet og falt i havet eller på land. En altaværing tok vare på denne, og har vært brukt som parafintank på Kvaløya, sier John Berg.

Etter forsøk på å finne egnede lokaler for ei krigshistorisk utstilling uten hell, forhørte han seg med sjefen på Olavsvern, Marius Gundersen. Han ga tillatelse til å bruke anlegget Forsvaret på Kaldslett som besto av et tysk kanonbatteri med ammunisjonsbunker fra 1941 og ei norskbygd brakke fra 1950-tallet, som Heimevernet har hatt tilhold i.

– Olavsvern-sjefen sa "sett i gang!" Dugnadsgjengen, de fleste pensjonister fra Olavsvern eller folk som jobbet der, startet arbeidet i 1992-93, før åpningen i 1994. Vi fikk ikke noe økonomisk bidrag, alt ble gjort på dugnad. De senere årene har vi fått 50.000 kroner i året i støtte fra Tromsø kommune, i tillegg til at vi har inntekter fra salg av inngangsbilletter og suvenirer.

Roser Gunnar Jaklin

Torsdag møttes han og andre fra den "harde kjerne" for å klargjøre museet til sesongåpningen i morgen.

Selv om Arneberg har vært med helt fra starten, vil han trekke fram en annen ildsjel som har betydd mye for Tromsø Forsvarsmuseum, og spesielt «Tromsø-brakka» med lokal krigshistorie.

– Alt som henger på veggene her har Gunnar Jaklin skrevet. Uten ham har vi ikke hatt noe. Da han ble pensjonist fra redaktørstolen i Nordlys, viet han all tid til krigshistorien.

I snitt er et par tusen besøkende, lokale og tilreisende, årlig er innom i løpet av månedene museet holder åpent. Engelske og svenske turister er i flertall av tilreisende, men også turister fra Øst-Europa finner veien til forsvarsmuseet.

Sterkt møte

SKINNFRAKK: Ifølge Leif Arneberg (til venstre) og John Berg var ikke tyskerne forberedt på den kalde vinteren i nord. De måtte derfor få sydd vinterklær lokalt, som denne skinnfrakken, for å holde ut kulden når soldatene sto vakt. Skinnfrakken kommer fra Tromsø Skipsverft.

Unge tyske turister med forfedre som var i Norge under krigen dukker også opp. Noen av dem som har vært der har brent seg inn i minnet til Arneberg.

– De er interesserte i bilder og hendelser fra annen verdenskrig. For syv-åtte år siden var noen italienske seilturister innom. Den ene av dem fant faren sin igjen på et av "Tirpitz"-bildene med tyske marineoffiserer. Den sterkeste historien skjedde nok sommeren 1994. En to meter høy tysker på besøk sier at faren omkom på "Tirpitz". Han var en av to brødre, og moren var fanatisk nazist. Da de spurte etter faren sa hun at han døde i det «fæle landet Norge». Sønnen ville selv se, og da han var her sto den svære mannen og gråt da han fikk vite om historien, gråt han. Det har vært også vært folk her som var om bord på «Tirpitz» under krigen.

Mange som er innom museet spør om hvor «Tirpitz» ble senket. Da må Leif Arneberg presisere at skipet faktisk ikke ble senket.

– Det ble bombet og tippet rundt. Det ble ikke senket, da ville det vært under vann.

Se flere bilder fra museet øverst i saken!