Byens aller første bensinstasjon

Dette er de ansatte på Shell-stasjonen i Strandgata den gang den var flunke ny. Bensinstasjonen er for lengst lagt ned og forsvunnet.

FRA FØDSEL TIL «DØD»: I dette Bybildet følger vi Shell-stasjonen i Strandgata fra åpningsdag til rivningsdag. Dette sørgelige bildet er datert 20. mars 2012. Foto: Ronald Johansen 

Da den gamle stasjonen var på sitt verste, ba den nesten om å bli revet. Og det ble den. 

Shellstasjonen i Strndgata ble åpnet i 1938. Her fra tidlig 60-tall. Nelly Borch (som vi nå alle vet) ved Simcaen. 

I 1939 ble Ebeltofts krambu revet for å gi plass til nok en bensinstasjon i sentrum. 

Og slik ble resultatet. 

Et bilde fra en svunnen tid. Sagatun kafé og Esso-stasjonen er jevnet med jorda til fordel for et hypermoderne hotell. Foto: Pete Dublin, amerikansk utvekslingsstudent som bodde i byen våren 1962. 

Bemanningen på Esso Strandgata tatt i 1953. Fra venstre Harry Sollid, Hans Larsen, Tor Helle og Arne Tinus Austad. 

Eksklusiv

Men bildene av stasjonen er rene sukkertøyene for dem som er opptatt av bilens historie, og gir oss en god anledning til å skue tilbake på bensinstasjonen som solgte drivstoff til tusenvis av tromsøværinger gjennom mange, mange år.

Stasjonen ble bygd vinteren og våren 1938, og var byens aller første.

Det var bilforhandleren Karl Dahl som drev den da den sto ferdig sommeren 1938, og på hovedbildet har de ansatte tatt oppstilling ved de elektriske pumpene og plassert firmaets bil slik at den kan tankes opp. Firmanavnet er trygt plassert på bildøra, som vi ser.

Så seg ut Strandgata 28

Ifølge det fantastiske bokverket til Arne Tinus Aune Austad om bilens historie i Tromsø, leser vi i bind 1 («Jeg ruller») at Norsk-Engelsk Mineralaktieselskap – Shell – i lengre tid hadde vært ute etter en tomt for å bygge sin egen bensinstasjon i Tromsø.

Selskapet hadde blinket seg ut Strandgata 28, som midt på 1930-tallet var eid av Arne Austad.

Like før jul i 1936 solgte Austad til Shell. Det var en klausul knyttet til salget, nemlig at Shell fikk konsesjon fra departementet for kjøpet og samtidig fikk nødvendige tillatelser fra Tromsø kommune til å lagre bensin på tanker.

Les tidligere publiserte bybilder her.

Høy kjøpesum

Det gikk greit. Både departementet og kommunen ga sine tillatelser, og dermed ble den cirka 800 kvadratmeter store eiendommen Strandgata 28 overdratt til Norsk-Engelsk Mineralolje AS for den nette sum av 32.000 kroner. Salget ble gjennomført i juli 1937, og kjøpesummen var meget høy den gang.

Høsten 1937 startet byggingen av stasjonen, vel å merke etter at de gamle husene som sto på tomta var revet.

Karl Dahl, som også hadde overtatt Chevrolet-agenturet i Tromsø, drev den nye stasjonen som ble bygd av ingeniørfirmaet Meland.

Arkitekt var Kaare Holbæk-Hansen, som tegnet bensinstasjoner for Norske Shell i tiårsperioden mellom 1936 og 1946.

De første elektriske pumpene

Til å begynne med måtte bensinen pumpes for hånd fra stasjonens tank og over til bilene. Men allerede året etter åpningen – i 1939 – fikk Shell-stasjonen i Strandgata elektriske pumper som en av de aller første i Norge, fortsatt ifølge Arne Tinus Aune Austads «Jeg ruller».

Vi ser ikke bort fra at hovedbildet er tatt i forbindelse med at de nye, elektriske pumpene er montert og klar for bruk.

I mange år var Shell-stasjonen i Strandgata fast tankestasjon for mange tromsøbilister. Siden ble det både videoutleie og hobbybutikk i lokalene. I dag er den helt borte. 27. april 2011 vedtok kommunestyret en rivningstillatelse. Den 20. mars 2012 har iTromsø bilder fra rivinga.

Men dagens bilder forteller om stasjonen nærmest fra fødsel til død. Den gang den var i sin velmakt, var den en arkitektonisk perle.

Dette Bybildet sto for første gang på trykk den 18. juni 2012. Teksten er noe endret siden den gang. På itromso.no kan du se flere bilder av bensinstasjoner.